At man er uskyldig betyr på ingen måte at man ikke har noe å frykte. Første skritt mot å bli siktet, og deretter domfelt, er å bli oppført som mistenkt. Alt du sier til politiet kan bli brukt imot deg, uskyldig eller ikke. Om man for eksempel husker feil og sier noe feil, som senere kan bli motbevist, så har du svekket troverdigheten din. Motparten kan også ha falske vitner som enten lyver, eller har falske minner etter å ha blitt servert en falsk historie. Å være uskyldig er ingen garanti for ikke å bli dømt, og man bør tenke seg svært godt om før man villig inntar posisjon som mistenkt i en straffesak. Det er heller ikke gitt at en etterforskning som ikke fører til siktelse vil renvaske han i andres øyne. At det ikke finnes tilstrekkelig med bevis for å ta ut siktelse betyr ikke at man er uskyldig.

Skjønner hvor tanken kommer fra, og det kan godt hende det vil hjelpe, men man bør ikke ha noen illusjoner om at det er risikofritt å gjøre seg til mål for profesjonelle aktører som graver etter feil i uttalelsene dine, og som senere kanskje vil forsøke å så tvil om at du snakker sant i retten.