Helgen begynte med at jeg og kjæresten min hadde en bra fredags kveld etter vi begge hadde tatt en knips hver med angivelig 250mg. Og delte opp en halv til hver litt senere igjen, men helt problemfritt denne dagen.

Lørdagen etter derimot satte dype spor i meg.

Kvelden kom og vi hadde planer om å knipse igjen, vi tok en hver av samme type knips og hadde det bra frem til vi bestemte oss for å kjøpe en til hver. Vi fikk noen til å kjøre oss til plugen og inntok enda en med en gang vi hadde kjøpt. Plugen satt på tilbake i samme retning som oss og jeg ble med på en kraftig linje tilbudt av han bak i bilen.

Jeg hoppet av på samme sted som plugen og ut av en tankegang på bærtur så ble det noen trekk av jointen hans også. Begynte å gå alene til kjæresten min som ble kjørt helt hjem, og nå begynner ting å rive i kroppen.

Går forbi en stor fabrikk som har mye bakgrunnsstøy og det er midt på mørke natten. Huset jeg skal til kan jeg se helt i enden av en lang vei med gatelys. Blir ekstremt sensitiv til lyd og lys og veldig oppmerksom på hjerteslagene mine. Går langs denne lange veien som nå aldri tar slutt mens jeg holder meg på hjertet, og blir veldig urolig. Kommer til det punktet at jeg får følelsen av at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å nå helt til huset i enden av gaten, og veien jeg går på ble som å gå på ett rullebånd som går motsatt vei. Tiden rundt meg stoppet opp og selv om jeg gikk fremover flyttet jeg aldri på meg.

Blir livredd og alle verdens tanker flyr gjennom hodet mitt mens jeg prøver å telle hjerteslagene mine som er langt over det jeg klarer å telle. Plutselig blir det helt knusk stille og hjerteslagene mine forsvinner. Jeg føler all vekt, pust og liv blir dratt vekk fra kroppen min i det sekundet alt ble tyst. Jeg tenkte at dette var slik livet stoppet, tiden rundt meg hadde ikke noe betydning lenger og det eneste jeg så var huset langt foran meg mens øyne mine lukket seg sakte igjen.. Noen sekunder senere skvetter jeg til igjen og stopper opp, og jeg har frysninger i hele kroppen. Var sikker på at jeg var nær døden på dette tidspunktet. Jeg legger merke til at alt fremdeles er helt stille og skjønner at det var den høye bakgrunnsstøyen fra fabrikken som var borte. Merker fremdeles sterke rykninger ved hjerteområde, men strammer meg opp og fokuserer på å komme frem til huset. Prøver å ta langsomme dype pust, men føler at ingenting hjelper. Etter en halvannen livsstid er jeg fremme og jeg setter meg først på trappen utenfor og tenker for meg selv, er fremdeles veldig redd og lurer på hva jeg skal gjøre.

Går inn og setter meg i sofaen, setter på noe på tv'en og prøver å holde meg rolig. Pusten går ikke lenger på autopilot og jeg føler at jeg selv må holde meg i livet. Også brått merker jeg en kraftig krampe eller stikk fra hjerte som får meg til å bryte ut i ett "ææh!!". Nå er hodet i kaos og jeg blir mer og mer sikker på at jeg ikke kommer til å overleve, noe jeg gjorde men i det mindsettet der var jeg bombesikker. Gikk på badet for å roe meg ned, men i speilet ser jeg at jeg er veldig rød øverst del av halsen og ved kjevepartiet, som jeg fant ut at er "vanlig" ved hjerteinfarkt. Jeg ville ikke gjøre kjæresten urolig så prøver å ta meg sammen fremdeles. Får noen mindre stikk/krampe smerter fra hjertet utover natten og fikk ikke sove på noen dager etter.

Har hatt noen alvorlige badtrips på blant annet syre tidligere enn det, men det der var første gangen jeg kjente fysisk at kroppen min ikke hadde det bra. Jeg visste jo at kombinasjonen jeg inntok ikke alltid går bra sammen, men overvurderte min egen toleranse kraftig...