View Single Post
Jeg er egentlig helt og holdent enig i, at en selv bør bestemme når en skal dø. Sammen med mye av det innen assistert selvmord.

Jeg har bare skumlest litt her, men slik jeg oppfatter det så er det et viktig poeng, som ofte ikke blir nevnt. Det er dette med en del eldre, som begynner sin pensjonstilværelse og føler seg totalt overflødig. En del av disse får alvorlige depresjoner av dette også. Dem føler seg som en total byrde for resten av samfunnet. Er det riktig, at disse får begå legeassistert selvmord?
Hvor gode rutinene er, for å forhindre at akkurat slike får tatt slike selvmord, vet jeg ikke. Men det er bare en problemstilling jeg ville lufte. Det at legeassistert selvmord er forbudt i Norge, tror jeg grunner i nettopp denne og lignende eksempler. Sammen med, at hvor vanskelig det er, å sette en grense på, hvem som har lov, og hvem som ikke har lov å ta et slikt selvmord. For eksempel skal en som er kronisk alvorlig deprimert, har vært igjennom det meste av behandling, men ikke noe virker. Skal en slik pasient få ta legeassistert selvmord? Denne pasientens plager er kanskje blant de verste?

Altså jeg mener det er noen etiske betenkeligheter med dette. Flere av disse problemene kan sikkert løses. Men det er mye å tenke igjennom og vurdere, før en kaster seg på et slikt program.