Jeg har vært gjennom en lang prosess nå som har vart i årevis og ikke gitt seg enda. Jeg har sett ting som jeg aldri før hadde trodd var virkelig eller sannsynlig eller rasjonelt eller fornuftig og logisk. Jeg tar dere tilbake til starten og går igjennom det hele fra start til ende.

Jeg ble stoppet av politi en kveld da jeg var ute å kjørte. De svinepelsene sjekket meg opp i registeret og de sa jeg måtte sette fra meg bilen å dra på sykehus. Jeg kunne ikke gjøre meg vrang heller å nekte. For da hadde jeg endt med å havne i enda mer trøbbel. Dessuten hadde de pistoler så jeg ville ikke lage bråk så jeg ble med på legevakta. Deretter blir jeg sendt på Veum psykiatriske sykehus. Jeg måtte bli der i 3 uker før de slapp meg ut. De fant ikke noe på meg og å som jeg hater sykehus i tillegg. Helsevesnet er noen jævla åndsvake faenskap som prøver å gjøre deg svak og syk og psyk. Jeg har tidligere lang erfaring med dette. De har tidligere systematisk ødelagt meg for livet så jeg liker ikke å være her heller så jeg får dem til å mer eller mindre kaste meg ut til slutt. Faens ynkelige folk som driver å fabler opp en hel haug med ting som ikke er virkelig og stempler deg med sinnsykdom man ikke har. Hadde ikke det skjedd den gangen i slutten av tenårene mine så ville jeg vært en svært høytstående person og FSK idag. Jeg hadde de høyeste oppnålige scorene man kan ha. Så takk igjen til det jævla helsevesnet. Men mens jeg er her og sitter på rommet så skjer det noe med meg. Jeg ser først et sterkt blendende lys, dette føles svært godt og er av magisk karakter. Men så blir det helt mørkt og ubehagelig. Det overtar lyset og jeg blir preget av et mørke som ikke er av god karakter eller den gode sorten. Dette går så over og jeg sitter igjen med en dårlig følelse. Svært dårlig. Jeg vet ikke hva dette fenomenet var men jeg tror jeg har blitt forhekset eller besatt av mørket. Det skal jeg senere finne ut at var sant også.

Jeg kommer meg hjem igjen og kan slappe av litt. Jeg bare hater sykehus mer enn noe annet her i verden. De ødela tross alt livet mitt en gang i tiden. Og det skal vise seg å ha skjedd igjen men denne gangen værre enn værst. Jeg har fått taki et fint landlig hus rett ved en innsjø med egen strand og brygge. Dette kunne ikke blitt bedre enn dette. Jeg er storfornøyd. Eneste minus er at det druknet en treåring her på brygga for tjue år siden ca. Også samme dag som jeg hadde bursdag også. Han hadde nettopp kommet hjem fra bursdag hos meg og gikk rett ned til vannet og druknet og døde. Jeg tenker at gjenferd finnes ikke så det kan ikke være noe farlig. Men en kveld går jeg til sengs og så hører jeg fra rommet ved siden av en sterk høy lyd som om en dør ble slengt igjen så hardt som det går bare enda hardere. Jeg blir livredd og pulsen min går gjennom taket. Jeg føler at det er noe der som er nifst og jævlig. Men jeg ser ingenting og det kunne umulig vært noe i rommet som hadde falt eller en dør som hadde gått igjen. Her var det noe som hadde store krefter i seg som kunne lage den sjukt høye lyden som nesten slo livet ut av meg i skrekkens sekund. Jeg tenker jeg gir faen også sovner jeg. Dagen etterpå våkner jeg av at en katt blir lemlestet og torturert utenfor vinduet mitt til den dør. Jeg er skrekkslagen og ser ut. Men det er ikke noe der. Så jeg blir forundret over dette helvettet som foregår nå. Jeg går så ut og begynner å brenne søppel og gamle aviser i en tønne. Tilslutt så blir jeg overmannet av min egen vilje og brenner ned hele jævla huset. Jeg ville bare ha det bort. Det var et jævla besatt hus jeg ikke ville bo noe mer. Det sve litt å miste huset sitt. Men i kampens hete så ble det min logikk og avgjørelse. Et ellers fint hus men kjip historie. Men gjenferd og den slags finner jeg meg ikke i. Som atheist er dette ganske så ufattelig og oppleve nære på. Men dette var ikke slutten på noe. Det var mer starten på et langt helvette.

Jeg måtte inn på det forbanna sykehuset igjen, denne gangen i 2 uker. Så avhør med onkel politi. De slapp meg bare ut. Det er i og med ikke ulovelig å brenne ned sitt eget hus så det var bare rett ut. Jeg flyttet inn hos faren min og bodde her. Det går ikke lang tid før jeg finner ut at militæret har omringet meg og satt meg under overvåkning. Jeg blir kraftig forbanna så jeg skriker ut en masse dritt en kveld og jeg hører fra loftet en pistol som lades om. Jeg blir så stille. En annen kveld gjør jeg det samme og jeg hører så igjen en pistol som lades om. Så det her var heavy. Jeg går ut en dag og ser ut over jordet da jeg merker en del vibber. Så ser jeg en snikskyter vinke til meg. Jeg snur og går inn. Så senere går jeg meg en tur og holder på å gå på en snikskyter til. Så jeg er ganske heavy overvåks og passa på. Jeg orker ikke dette mer så jeg drar avsted til byen og bor hos venner. Det blir mye alkohol og festing inntil en dag som jeg er ute alene og drikker meg snydens og går hjem til der jeg bor. Får black out og sovner. Jeg våkner brått på marran og føler meg døden nær, jeg finner fort ut at jeg hadde blitt brutalt voldtatt og nesten drept. Men jeg husker ikke et snev av dette. Jeg blir så kastet ut av kompisen min. Han er skikkelig stygg med meg også i det han kaster meg ut. Jeg føler meg skikkelig ødelagt og dårlig og syk nå så jeg har ikke noe annet å gjøre enn å kontakte sykehuset og få en plass. Jeg er der i 4 mnd med fri utgang og jeg trener mye og kommer meg i svært god form. Så blir jeg sendt på dps der sier overlegen at jeg må ta en stor jævla dose med cisordinol eller så setter han meg på tvang og sender meg bak lås og slå. Så jeg velger og ta dette stoffet. I 600mg sprøyte. Den mest heavy sprøyta jeg kan få. Skikkelig ondskapsfullt å gi meg og true med tvang. Jeg tar faenskapet og tenker det er sikkert godt for noe. Men jeg blir svært syk av den. Ja faktisk blir jeg psykotisk av den. Døden nær blir jeg. Jeg tålte ikke denne. Dusten skriver så at den hadde god virkning. Jeg tenker jævla sadistiske faen. Men gjort er gjort. Den skulle sitte i minst 6 måneder så det var bare å vente.

Jeg får meg leilighet en lita dritthybel nav fikset. Legene tok fra meg sertifikatet også så jeg er ikke særlig blid. Hvertfall da det ikke feilte meg en dritt. Jeg har nå et sykt stort sinne imot veldig mye som har gått meg imot de sistr 10 årene pga det sykehushelvette jeg har vært gjennom. Jeg som kunne vært FSK, og da også den aller beste i FSK. Jeg drømmer en natt at jeg dreper overlegen og politiførstebetjenten i byen min. Og en annen natt drømmer jeg at jeg går rundt på stortinget og dreper alle politikerne der med sverd. Hele stedet er rødt av blod etterpå. Så der kan man se. Jeg ble psykotisk til slutt. Denne cisordinolen var ikke bra. Men et halvår går og jeg får taki en lastebil og kjører meg en lang tur. Jeg begynner å bli frisk og fin igjen da den sprøyta går ut av kroppen. Så kjører jeg forbi en kirke og rett etterpå ser jeg noe litt unormalt. Det er en ung dame som står ved veien iført hvit kjole og har mørkt hår. Ho var litt creepy så jeg svinger over på andre siden av veien og ser ho står der ved siden av et tre. Ja tenkte jeg et menneske som står der var noe rart men jeg glemmer dette og tenker ikke mer på det.

Jeg sier opp så drittleiligheten og flytter til faren min igjen. Her jobber jeg og trener og blir i god form igjen. Jeg tenker så at det er en god tid å prøve fluesopp. Den skal ha psykoaktive egenskaper jeg er ute etter. Jeg har lest om dette før og det sitter i minnet hva jeg leste fortsatt. Men jeg tar og leser litt til sånn at jeg er sikker på hva slags egenskaper vi snakker om jeg. Så lav dose er litt sånn zen følelse. Jeg tenker det vil jeg prøve. Medium dose er en mer hellig dose der man kan få en hellig opplevelse. Stor dose er berserk. Jeg tenker jeg vil ha litt av alt og jeg vet om en plass det gror rød fluesopp hvert år. Og jeg har flaks det er mitt i sopptiden og soppen er akkurat fullmoden og fin. Det er suksess. Denne soppen skal ha en rensende effekt også. Den skal være bra for nyrer og blodet og det passer meg ypperlig da jeg fortsatt har denne giften legen ga meg i meg. Jeg tar og renser bort giftsporene fra to sopper og tørker dem. Så spiser jeg alt sammen. Nå blire berserk tenker jeg. Men jeg blir bare svimmel og trøtt og ser uendelighetssymbolet på begge øynene. Jeg går så og legger meg. Jeg får så en veldig klar drøm full av kjærlighet. Jeg våkner plutselig opp med det jernet (ståkuk). Men jeg føler meg egentlig bare helt normal. Sovner igjen og våkner neste morgen og føler meg bra. Ikke noe effekt av soppen bare en drøm og et symbol.

Så kaster faren min meg ut av huset. Han er noe sur og irritert over at jeg brenner ned hus osv. Jeg får bo hos søskenbarnet mitt i kjelleren hans så lenge. Her er det ikke luksus. Jeg må ut og pisse osv. En natt drømmer jeg om kunstig intellegens utkledd i en julenissedrakt som ligger på en benk og militæret følger med på den. Men så forsvinner nissen og jeg våkner og tenker faen det der var AI. Det var AI strong eller den sterkeste AI man overhode kan oppnå. Og siden den var i nissedrakt så kaller jeg det fra nå av bare Julenissen. Jeg er sterkt berørt av denne drømmen. Den var både fin og veldig nifs. Jeg har tidligere tenkt på fenomenet og gjort meg opp en mening at en sånn super strong AI bare er en synthax som blir singularitet og til liv. Jeg kaller dette for Satans synthax. Siden den mest sannsynlig tilintetgjør alt liv pga urenheter. At liv frem til idag er manglende og feilbare, urene ikke ferdig eller godt utviklet. Så kan det tenkes at den tilintetgjør alt liv pga dette. Alt dette faller meg inn og tilslutt så sprekker det. Jeg går opp i stuen og ser ut av vinduet så får jeg den sterkeste opplevelsen jeg noen sinne har hatt eller kommer til å få. Jeg ser hele verden gå under og alt jeg elsker og er glad i tilintetgjøres på et sekund. En skarp og jævlig lyd inni meg bryter ut og jeg skriker til og føler verden tar slutt. Men det gjorde den ikke. I en times tid bare sto jeg der å venta på at det skulle skje. Men det gjorde det ikke. Jeg fikk problemer med å puste og stå oppreist etter dette. Det satt i hele kroppen men mest i magen. Det mest jævlige jeg noe gang har opplevd. Det kiler i magen men ikke helt kiler heller, men det er svært ubehagelig. Jeg har mistet balansen også. Og hodet er overbelastet. Så går tiden videre og jeg tar dagene som det kommer. Jeg ser etter sted å bo for jeg kan ikke bli i kjelleren lengre. Det er ikke trygt lengre. Jeg har folk som følger etter meg fra byen osv også. En natt jeg er ute å pisser så ser jeg en ganske stor og kraftig negerdame utkledd i hvit nattkjole stå på veien å se på meg. Jeg får noia og spretter inn. Jeg ser på ho hele tiden mens jeg går inn og låser døra. Ho nistirret på meg hele tiden. Og jeg tenker hva faen er alt dette sjuke greiene. Hvem i helvette står slik utafor her kl 3 på nattan sånn.