Første gang jeg røyket hasj var jeg ikke klar over at det var hasj og trodde det bare var rullings.
Tok noen trekk og ikke før det hadde gått 5min engang så begynte hele verden å spinne/gynge.
Lå på gulvet på dass på skolen og spøy som en gris og forsto ikke bæret av hva som skjedde.
Ble liggende i det som føltes ut som flere dager, men det hadde ikke gått mer enn 2-3 timer.

Fast forward og det var plutselig helt normalt blant de jeg hang med, gruppepress og alt det der, så tok ofte noen trekk selv.
Flyttet og møtte nye folk, disse viste seg å være stonere så jeg fortsatte egentlig bare som før, men med litt mer røyking.

Fant ut i tidlig alder at cannabis har vært eneste medisin som har fungert på flere av mine plager.
Gikk til fastlege over en lang periode å prøvde å få hjelp til ingen nytte, kun masse c-prep som fucka med hodet og kroppen min mer enn noe dop noensinne har gjort.

Fast forward til starten av corona og hasjprisen som skjøt i været.
Tilgangen ble samtidig lettere på diverse, så endte opp med å teste og bruke en del annet også.
Fortsatt noen ting jeg aldri kommer til å røre, men hasjen kommer nok til å være med meg til jeg dør.