les hvordan du reagerer på hva andre sier når de enten a) føler de er lik deg (da er de ikke spesielle nok - du er mye mer spesiell enn dem) eller b) sier du ikke er spesiell (da "sverter" de deg - "hvordan våger du å...").

det hele er litt for komisk. det at du påstår at du kan lese andre mennesker, se framtida og forutse alle trekk blir liksom litt tomt når du skriver så klumsete og framstår så ... pompøs

enig med både Sploooge999 og anonym bruker ang nars. og at du egentlig bare høres ut som en helt vanlig fyr som liker å føle seg annerledes og unik.

det er ikke spesielt unikt å synes at andres babyer er ekle. det er ikke spesielt unikt å hate bryllup, barnedåp og andre kjedelige sammenkomster. å gå på byen og dømme andres "synder" (er du ... veldig kristen eller noe?) mens du samtidig hånlig sier du er med på synden og får mer lykke av andres ulykke... eh.. det er ikke akkurat noe å være stolt av - men vet du, jeg har hørt dette fra veldig mange andre. de føler seg så overlegne andre, men de er ganske enkle å gjennomskue og det er faktisk ganske kjedelig å være deres selskap. så jaja. du kan dyrke din "unike" side og tro du er alene om det.