View Single Post
Sitat av frtoretang Vis innlegg
For meg så virker du som en relativt vanlig ordinær anyman. Det er vel slik for de aller fleste, i større eller mindre grad? Vi spiller et spill i sosiale settinger. Vi tar på oss en maske. Vi er forskjellig type menneske utifra hvem vi er sammen med eller hvor vi er. På jobb er vi en type menneske. Hjemme en annen. Sammen med familie eller gamle venner en tredje.

Det med å speile og kopiere adferd er iboende hos oss alle. Det er noe vi gjør fra vi er baby. Og det er et sosialt lim. De som er veldig gode på speiling fremstår ofte som veldig sympatiske eller likandes.

Det med å føle lite kan være en sinnsstemning eller kanskje et personlighetstrekk? Feks vil en melankoliker kanskje ikke bli hoppende glad for en gave, mens en som er mer lys i personligheten ville blitt euforisk?

Kanskje kan DPS hjelpe deg med å finne årsaken til at du mener du føler lite? Det kan være feks et personlighetstrekk.
Vis hele sitatet...
Hvordan våger du å komme med slike uttalelser? Jeg er absolutt ingen anyman. Hvem vet kanskje vi er venner IRL. Du har kanskje støtt på meg, på butikken, på byen eller bussen. Du kommer med et utsagn som svekker meg såpass, jeg blir hely brutt til undergrunnen. Jeg står på lik linje med de som skapte denne verden, og alt annet.

Sitat av Splooge999 Vis innlegg
Av alt det jeg skrev var det du valgte å fokusere på? Mente det halvveis som en spøk.
Hva vet du om det indre livet til andre mennesker? Kanskje de bare er bedre skuespillere enn deg?
Ingen vet hvem jeg er innerst inne, hva jeg tenker på og egentlig føler om noe som helst, og jeg tror det gjelder mange folk der ute. Du er ikke spesiell. Ingen er det, egentlig. Alle mennesker er støpt i den samme formen, med forskjellige små skavanker, men i bunn og grunn like.
Så det så.
Vis hele sitatet...
Hva jeg vet om livet til andre mennesker? Absolutt alt. De lever liv som er så lykkelige, de har noe og noen å komme hjem til hver eneste dag. Såklart, ett par humper møter man på veien. Det er derfor jeg ikke evner til å synes synd på noen. Affliksjonen de har, har dem påført seg selv, og de fortjener den. Det som skiller meg fra "mannen i gata" er at jeg ikke er menneskelig, det er lenge siden jeg har hatt menneskelige trekk, Jeg høres sikkert sprø ut, men jeg er jordnær og har god bakkekontakt, eneste forskjellen på deg og meg er platået vi er på. Jeg er tilnærmet gudommelig.
Sist endret av Ellipsis; 24. august 2017 kl. 02:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.