Jeg har selv mistet førerkortet pga fartsovertredelser. I prøvetiden min ble jeg først målt i 98 i 80-sone, andre gang 72 i 60-sone. Resultatet var 8 prikker og førerkortbeslag. Jeg nekta å gå med på det i håp om at 3-ukersregelen skulle berge meg. Holdt lav profil da, kan du si! Men, det kom opp i retten sammen med en annen straffesak. Jeg prøvde da å gjøre førerkortet til en nødvendighet ved å "skylde" på dårlig psykisk helse som definitivt ville forverre seg da jeg ikke kunne være mobil og få min dose med sosialt samvær og å kunne utføre diverse gjøremål som absolutt var nødvendig for at jeg ikke skulle ende opp med å gå rett i bakken og bare bli liggende inne med dype depressjoner. Min far skrev også et bekymringsbrev til tingretten der han la frem hvor viktig sosialt samvær, utløp ved aktivitet og den faste jobben jeg hadde innen varetransport var for mine klare rammer, rutiner, "noe å stå opp til." Nå skal det nevnes at jeg jobber på sjøen, så dagene på fritur ble mildt sagt lange og forverrende for min allerede kritiske situasjon. Dette slo heller ikke gjennom. Min far mistet også sertifikatet sitt for noen år siden. Han drev da et eget firma der han var 100% avhengig av å kjøre bil ettersom det var nettopp biler han drev med. Han fikk heller ikke gehør for dette. De 6mnd han hadde kjøreforbud så han seg bare nødt til å kjøre uansett for å ikke gå konken. Heldigvis ble han aldri tatt. Jeg for min del kjøpte meg offroar motorsykkel (KTM exc 520) som jeg fulltrimma og bretta skiltet på. Da kom jeg meg enkelt fra A til B, og dersom onkel blå ville ha tak i meg kunne jeg kjøre hvor som helst, når som helst på denne kraftige fartsmaskinen. Ble heller aldri tatt.

Dette ble et langt og personlig innlegg, men sum sum sumarum; kan nærmest garantere at klagen din aldri vil gå gjennom. Tror en må være nærmest avhengig av sertifikat for å overleve dersom et forbud skal omvendes.