View Single Post
Heisann freaks.

Hvor og hvordan jeg skal begynne vet jeg faktisk ikke, så jeg hiver meg rett i det.

Jeg er en person som har vokst opp med spill og dubbeditter.
Jeg har hatt alt fra NES, gamle og nye håndkonsoller og nyere spillmaskiner som PS4.
Min kjære samboer synes jeg spiller for mye. Jeg spiller hovedsaklig på datamaskinen, men jeg eier også en Wii U og PS4.
Det går mest i tidkrevende spill som f.eks WoW og Diablo 3.

Jeg er for tiden arbeidsledig og ønsker meg sterkt å komme meg tilbake i jobb, men å bo en plass hvor man ikke har direkte mye jobbtilbud med kun generell studiekompetanse som utdanning er det nokså lite jobbmuligheter i området.

Situasjonen min er da at jeg sitter en del hjemme og spiller siden jeg ikke har noe annet å gjøre. Jeg mener jeg heller kan gjøre noe som f.eks spilling enn å sitte foran tv'en hele dagen, mens samboeren min mener jeg spiller for mye (4-6t, mens hun er på jobb og mens hun er hjemme) og ikke gjør noe fornuftig.
Enkelte dager kan jeg legge inn noen ekstra timer grunnet kompiser som vil spille.

Skal jeg sosialisere med kompiser fra hvor jeg opprinnelig kommer i fra, må jeg på nettet og spille sammen med dem.

Ja, jeg er en aktiv jobbsøker og prøver mitt beste. Ja, jeg gjør husarbeid hjemme som å lage middag hver dag m.m.

Spillingen min har aldri kommet i veien for noe. Verken utdanning eller jobb, men nå føler jeg at den har kommet i veien for meg og henne da hun aldri har hatt noe relasjon for spill.

Jeg mener jeg har kontroll over spillingen og vet hva jeg gjør, mens hun mener jeg spiller for mye og ikke tar arbeidsledigheten min seriøst nok.

Så da kommer det store spørsmålet, er jeg avhengig?
Sist endret av Snyltebjarne; 13. oktober 2016 kl. 23:09.