Ja faen heller!! Takler dette veldig dårlig. Er fryktelig redd og vil ikke miste han. Har ingen å snakke med, vennene mine ville tvingt meg å gått fra han hvis de viste dette og nå når jeg ikke får fatt i han og jeg har heiv for å få ut tanker og å få råd så kom jeg inn her.

Håper ikke han dør! Han har gått på det i langt over 10 år så tror han klarer beherske sidene. Syntes bare det er ekkelt og se for meg at han ligger å er grise ruset. Håper heller at han sover. Elsker jo han utrolig mye og jeg gir ikke han opp så lett.

Har dere tips til hva jeg kan gjøre? Jeg sier jeg er her for han, men får bare til svar "dette er en kamp jeg må ta aleine". Men jeg er ikke slik. Jeg vet jo jeg ikke kan gjøre noe, men er det ikke til hjelp at jeg er her, roser han, støtter han, viser omsorg ol?