View Single Post
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg skal ikke skrive meg helt bort om hva jeg om skolen og hvilken rolle utdanning bør ha i samfunnet, men dette her høres ut som et slikt fag som kan være fantastisk hvis man finner den rette komboen av lærer, elever og gjennomføring.

For å ta et selvopplevd eksempel: Da jeg gikk siste året på videregående tilbød de politisk idéhistorie som valgfag. Jeg hadde egentlig full timeplan, men likevel slutta jeg tidlig på fredager - skolen hadde hatt vett til å sørge for at dette gjaldt de fleste... Dette valgfaget var strategisk nok avholdt sent på fredag. Alle de normale folkene tok tidlig helg, men de som tok dette faget hadde altså full timeplan fra før og foretrakk ekstra skole bare fordi muligheten var der. Denne klassen utgjorde ikke et representativt utvalg av skolens elevmasse i øvrighet, for å side veldig forsiktig.

Læreren på sin side var en fantastisk kunnskapsrik fyr med en mastergrad i, nettopp, politisk idéhistorie. Og en til i retorikk. Det var han som hadde tatt initiativ til å tilby faget. Jeg hadde ham i både eldre historie og samfunnsfag, og han mestret begge emner upåklagelig, men her fikk han virkelig utfolde seg i både format og innhold og gjøre akkurat som han ville.

Gjennomføringen var enkel, men krevende: Vi fikk en enorm mengde bøker og artikler å lese, samt instruks om å holde oss oppdatert på internasjonele nyheter og å forberede oss til et emne som skulle diskuteres på fredag. Han fungerte som ordstyrer og lot oss krangle i fred - han intervenerte stort sett bare for å holde det noenlunde gemyttelig og for å kveste eventuelle dårlige argumenter som gikk under radaren hos mottaker.

Det var lærerikt, det var morsomt og det nyttig - om enn på det rent akademiske plan for alle tre. Men sett at dette hadde vært obligatorisk og noe alle skoler skulle kverne alle elevene gjennom! Da hadde man ikke hatt en motivert klasse utelukkende bestående av politisk engasjerte elever med genuin interesse for faget. Sannsynligheten for at de hadde funnet en lærer med den faglige tyngde, interessen og lynnet som skulle til er også lav. Man hadde antakelig heller endt opp med en litt lei norsklærer som måtte holde det fordi han a) hadde et halvveis relevant mellomfag, og b) det var hans tur siden hun andre holdt det i fjor.

Hadde man fått godt forberedte og givende diskusjoner? Eller hadde man fått vas ingen likte og ingen helt så vitsen med? Og her er cruxet: Alle skoler trenger ikke å tilby alt. Alle elever trenger ikke å ta alt. Men alle lærere har noen egne særinteresser hvor de kan briljere, og alle skoler har noen elever som gladelig ofrer fritid og helgefyll på kunnskapens alter uten å forvente noe annet enn lærdom i bytte. Noen skoler kan kanskje tilby et dykk ned i musikkteori, robotikk eller kinesisk. Det er ikke så farlig hva; det er slike "nice to have"-greier som bidrar til en kunnskapskultur med en verdi som er vanskelig å beskrive og umulig å tallfeste.

Så, burde skoler få lov til å tilby et fag om demokrati som konsept? Ja, absolutt, hvis de selv har en ildskjel som ønsker å holde det!
Men et generelt krav? Fuck no. Det blir en katastrofe.
Vis hele sitatet...
Det du sier der er jo problematikk som holder seg gyldig videre inn i både høyere utdanning og arbeidsliv. Det er litt det som er problemet med byråkratiet og "one size fits all"; ingen stimuli av individuelle varisjoner av det positiv art, ingen takhøyde for individuelle varisjoner av negativ art.

...Jeg har ikke noe lurt å si. Beklager antiklimakset.

Sitat av *pi Vis innlegg
Demokrati og medborgerskap er uten tvil et av de aller viktigste dannelsesaspektene i skolen. Spørsmålet er hvordan det best læres. Det er det samme med det andre tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. Superviktig. Men hvordan lærer man demokrati og livsmestring? Er det opplagt at det å putte det på pensum er løsningen? Hva med å gjøre noe med hvordan elever med ulike forutsetninger blir møtt og ivaretatt, fra de starter som seksåringer og til de har fullført, forhåpentligvis med selvbildet og den indre motivasjonen i behold? Hva med å ha helsesykepleier og miljøarbeider på alle skoler, og lærere med tid til å ta en prat? Hva med å bygge et solid elevdemokrati med reell påvirkning på skolehverdagen? Og, for å gå litt utover skolen her, hva med å gi 16-åringer stemmerett og legge tilrette for styrket deltakelse i demokratiet resten av livet? Det er ikke alt her i livet man lærer best ved å bli undervist om det, for å si det sånn. Både livsmestring og demokrati hører til dem.

Jeg reagerer også litt på formuleringer som dette, vedrørende f eks samfunnsfag og naturfag:
Er ikke en befolkning med grunnleggende kunnskap om hvordan samfunnet og verden funker ganske avgjørende for at et demokrati skal fungere? Er virkelig naturfag og samfunnsfag ikke fag som er nyttige for alle?

Jeg stiller meg også mildt sagt skeptisk til hvor kompetente lærerne er som skal undervise i dette. Det er jo ikke noe de har utdanning i, de fleste lærere har ikke exphil en gang. Jeg er redd det blir mye svada, altså. Vi har jo sett noen pinlige eksempler på det i livsmestring også, der elevene skal lære "power posing" og andre lettvinte fjasegreier.
Vis hele sitatet...
Når alt kommer til alt, er problemet altså mengden talenter og ildsjeler, eller fraværet av disse, som går igjen.

Vi kan ikke produsere så veldig mye talent på kort sikt, men vi kan faktisk gi elever skreddersydde opplegg, 1-til-1 undervisning og oppfølging - og dermed VIRKELIG øke den intellektuelle kapital hos den oppvoksende generasjon.

....Men massiv robotisering av utdanningssektoren er vel ikke noe vi får gjennom her i Norge.
Sist endret av Tøffetom; 26. mars 2021 kl. 19:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.