Så advarselen for denne typen tråder, men føler at det var her den passet best inn. Dere som styrer med moderasjon får evt flytte innlegget hvis dere er totalt uenig. Er dere uinteressert i historien bak, bla ned til linjen hvor det står SPØRSMÅL for å bare få spørsmålene. Så, here goes:

Som en som er veldig åpen for nye impulser kom jeg over psykedelika for et par mnd siden. Har siden trippet på en god del ting. Selvplukket sopp, LSD og 2c-b. DMT er noe jeg veldig gjerne vil prøve på et tidspunkt også, men som jeg ikke har klart å få hendene mine ordentlig på, enda.

Psykedelika tok meg ganske godt, og det å kunne sitte ute i hagen eller ligge i en hengekøye samtidig som du flyr igjennom kanaler inne i hodet eller ser trærne danse ga virkelig noe. Jeg følte meg bedre om meg selv og har funnet ut litt om ting som har plaget meg ganske mye den siste tiden. Mennesker jeg burde kutte ut, sett hvordan både jeg blir behandlet og hvordan jeg har behandlet andre etc. Rett og slett en helt nydelig sjanger innenfor rus, om man kan kalle det psykedelika gir en rus da.

Nå på lørdag tok jeg en vesentlig større dose med svært potente sopp fant jeg ut enn det jeg har pleid å ta. 2,4g shrooms lemon tek på nærmere tom mage (kaffe og en banan). Trippen begynte ekstremt kjapt. Jeg tok en dusj like etter inntak og allerede da jeg kom ut var ting begynt å skje. Farger, mønstre, CEV og dansende trær utenfor vinduet. Jeg var med en kompis på en hytte langt ute i gokk med svær fin hage ikke så langt ifra havet. Alt lå til rette for en nydelig trip, og det var den. Iallfall første halvdel...

Vi loket rundt ute imens han var på Molly og jeg må helt ærlig si at de første timene var noen av de fineste jeg noensinne har opplevd. Jeg følte at vi var to karakterer rett ut ifra en barnetv-serie som hadde kommet med en utspekulert velfungerende plan. Vi røykte deretter litt cannabis, og etter det begynte det å gå dårlig. Vi kom inn og jeg forsvant virkelig. Begynte å badtrippe og jeg er rimelig sikker på at jeg gikk gjennom egodød. Jeg stresset åpenbart ut en litt ruset kompis da jeg gikk inn i denne fasen og sonet veldig inn og ut. Jeg begynte å jamre over at jeg hadde tatt alt for mye og diverse hatefulle ytringer om både meg selv og verden. Dette var ikke slutten jeg hadde sett for meg på noe som begynte så bra.

På dette tidspunktet har jeg aldri følt meg mer som en junkie, noe jeg per definisjon IKKE er. Jeg tar ingen veldig sentralstimulerende stoffer annet enn nikotin, og holder meg ellers til psykedelika og en sporadisk spliff under gode og riktige omstendigheter. Alkohol stoppet jeg å drikke da flere, bedre og mindre skadelige ting kom på bordet. Det meste av andre ting freaker meg seriøst ut. Spesielt amf, benzo, h og Coke.

Uansett så følte jeg meg nøyaktig som de menneskene man til tider ser som virkelig har tapt seg selv og suller rundt med buksene nede på knærne, spytt hengende ifra kjeften og betente sprøytestikk opp langs armene (noe jeg, for the record, ikke hadde). Da jeg kom til sansene igjen skjønte jeg at jeg var jo ikke noen junkie. Jeg hadde tatt et ikke-avhengighetsskapende stoff som egt ikke er en rus men heller en reise. Likevel var denne intense følelsen av å føle seg som en slik junkie sterkt tilstedeværende under siste halvdel av trippen.

SPØRSMÅL

Dette fikk meg til å tenke, hva slags syn har noen som hverken har prøvd eller har planer om å prøve psykedelika, på psykedelika? Ser dere på det som noe spirituelt tull man bare blir gal av? Et ubrukelig stoff som virkelig ikke er verdt tiden og pengene?

Hvordan ser dere på brukerene? Tenker dere at de som bruker psykedelika er samme folkene som suller rundt på den måten som tidligere nevnt? Ser dere på brukerene som junkies?

Håper essensen kom sånn noenlunde frem. Setter pris på svar og diskusjon