Etter lang tid i sølibat, pga bivirkninger av subutex, diverse sprekker og tilbakefall så har det blitt en stund siden det var no dating. Har Tinder og Happn og får ganske mange matcher.

Men, det er jævlig mange som virker totalt resignerte og rett og slett virker å ha mista trua helt. De jentene jeg har møtt på date, så pleier jeg å ta opp dette. Spørre hvordan de opplever det og med disse appene og hvordan det muligens påvirker oss til å bli veldig overfladiske. Det ser ut som folk ikke gir ting en sjanse en gang og har gitt opp før de har prøvd. Mange har sagt seg enige i ulik grad.

Jeg har lest saker og «forsking» som sier at det er det høyeste antallet aleneboere og at menn spesielt ikke gidder datinggreia.

Så var det det med hva den enkelte leter etter da? En del har sikkert hørt disse utrykkken fra feks div mannepodcaster og typer som Andrew Tate. High value man/woman. At jenter for eksempel vil ha menn med status, penger osv, mens de resterende 98 prosent av menn føler mer og mer avmakt pga de umulige kravene. Akkurat det med Tate og podcaster gjelder vel muligens i større grad i USA feks, men er det noen som opplever det samme i Norge?

Har datingen blitt mye vanskeligere og er det noen som opplever det annerledes? Og tips tas veldig gjerne imot.