Jeg lærte å lese i ung alder og det blandet med dårlig fantasi resulerte i at jeg ikke var redd for monsre eller andre overnaturlige ting, men kriminelle. Jeg var redd for kidnappere, mordere, voldelige eller ustabile ranere og så videre... Vi bodde i den perioden i takleiligheten på et bygg hvor det var mulig å komme opp ved hjelp av en gammel branntrapp. Dette førte til at jeg var redd for folk som skulle bryte seg inn, og det ville ikke være noen vitner eller noen som så alt skje og som kunne hjelpe. I tillegg Måtte jeg forbi en trapp ned til en mørk gang(lyset ble slått av om kvelden) for å komme ut i stuen, så jeg turte ikke gå ut til foreldre hvis jeg ble for redd heller...