Problemene kommer gjerne når familieforholdene svikter, det er samlivsbrudd, man mister jobben eller bare føler at livet går i dass.
Sålenge du har mange ting som er viktigere enn å ruse deg så ligger du godt ann, men hvis du begynner fjerner alt det gode du lever for så sitter du igjen med spørsmålet om du er disponabel for rusmisbruk. Genetisk og psykisk.

Det er selvsagt ikke alltid sånn, men jeg tenker at når man begynner å "trøste" seg og rømme fra livet med rusmidler så er man ute på glatt is.