Jeg har det ekstremt tungt for tiden. Har gått på aap en stund og ting begynte endelige å bli bedre, har vært snakk om at jeg kan begynne å være med på tiltak snart og tanken har vært motiverende.

Men så måtte jeg ta kontakt med de i sosiale tjenester i forbindelse med bolig denne uka, og siden da har jeg havna i dyp depresjon og føler at det er tungt å leve.

Jeg har planlagt lenge å flytte ut av byen og sa opp for noen måneder siden. Men har ikke klart å finne meg sted å bo. De aller fleste jeg tar kontakt med svarer meg ikke. Det er stor pågang tydeligvis pga studenter. De få gangene jeg fikk kontakt med noen, ville de selvfølgelig ikke ta imot depositumsgaranti.

Ringer jeg de i sosiale tjenester i den byen jeg skal flytte til, forteller vedkommende at de ikke er ansvarlig for meg. Utrolig likegyldig og ville egentlig bare avslutte samtalen.

Ringer jeg de i sosiale tjenester her jeg bor forteller de at de ikke kan hjelpe med midlertidig eller nødbolig med mindre jeg allerede er hjemløs.(Hun starta samtalen med å fortelle at det er akkurat NØDBOLIG hun jobba med).

Jeg prøvde å forklare at jeg er ikke hjemløs nå, og har ikke gitt opp helt enda, men ville bare høre at det fantes en siste utvei eller en backup plan bare i tilfelle. "Nei dessverre men du får en veileder neste uke som forhåpentligvis hjelper deg med langsiktig sted å bo"

Det er jo flott at jeg får en veileder som forhåpentligvis ønsker å hjelpe meg med å finne meg langsiktig sted å bo. Men hva gjør jeg hvis jeg blir hjemløs?

Sover jeg på en benk ute i gata? Blir man ikke utvist av politiet?

Kan jeg sove i telt noen steder over lang periode? Hvor oppbevarer jeg mat og hvor dusjer jeg eller går på do?

Er det lov å bli hjemløs? Hvordan gjør man det på en trygg måte?

Kjenner at psyken min er virkelig ikke bra lengre. Jeg får bare selvmordstanker av å snakke med de. Føler meg så verdiløs og utbetydelig. Er det virkelig noen mennesker der ute som er totalt likegyldige og uten empati når man forteller at man kan bli hjemløs? Eller er det bare systemet?

Hun veilederen som har med AAP å gjøre derimot er kjempeflink og hyggelig, så det er noen der ute som bryr seg. Men jeg skulle ønsket det fantes noe trygghet noen steder.