Deltakere: Meg, Fonzey og Affa.

Dose: 3 rosa supermenn til meg og Fonzey, mens Affa fikk 2.
20mg 2C-B på Affa og Fonzey.
Rundt 0,5g ketamin på deling.
Diverse bongtrekk.

Bakgrunn: Vi skulle på psyparty i Oslo, men p.g.a. komplikasjoner måtte vi kjøre laangt for å ordne knips. Da vi omsider kom frem fikk vi også to kapsler på 20mg hver med 2C-B. Det ble mye forsinkelser slik at vi ikke kom til Oslo før klokken nesten var halv 1.

Vi kommer oss ut på dansegulvet og danser litt, før jeg setter meg ned igjen. Knipsene brukte litt lang tid på å kicke igang, og jeg er ikke helt sjef i magen. Da de omsider treffer meg treffer de som et tog. Jeg blir helt på trynet loka og går rundt med det verste blikket ever. Fonzey spurte om han kunne få min kapsel med 2C-B. Etter litt betenkningstid og siden han spurte så pent var det greit. Da festen omsider var over sånn i 3-tiden stakk vi hjem til en kompis av meg for å hente ketaminen. Deretter fikk vi ordna taxi fra Oslo til dit vi skulle. På vei hjem hadde jeg ganske mange halliser på knipsa. Ikke noe spesielt, bare mye rart.

Klokka er rundt 4-5 da vi annkommer Fonzey hus. Vi mekker opp noen bongtrekk og drar 40mg med ketamin hver. Den første timen går uten av vi "merker" så mye. Egentlig er vi passelig tura, men tenker ikke så mye over det ettersom vi fortsatt har litt E-buzz igjen. Uansett synes jeg aldri at rolige startdoser på ketamin kicker så mye(har dog bare testet ketamin ved to anledninger).

Rundt 6-tiden er vi keen på mer. En skikkelig avslutning på helgen. En ordentlig utblåsning. Vi deler opp resten av ketaminen. Sikkert 130mg på hver. Vi drar hver vår liner, og setter oss tilbake. Vi merker fort at noe er pågang. Mye raskere opptur enn tidligere. Var som å bli sendt til en annen dimensjon hvor naturlovene fungerte på et helt annet vis. Vi var keen på et bongtrekk, så jeg får oppgaven om å hente bongen som lå nederst i en gang. Mens jeg beveger meg nedover var det som jeg beveget meg til en annet sted. Plutselig har jeg helt glemt Fonzey og Affa og er i min egen lille verden. Da jeg henter bongen som ligger under senga var det som jeg ble sugd inn i en tidsspiral. Jeg gjennopplevde episoder av kvelden om igjen og om igjen. Da jeg omsider kommer meg ut av "tidsspiralen" og tilbake til stua, føltes det ut som om jeg hadde vært borte i evigheter. Jeg vet ikke helt hvor lenge det føltes ettersom begrepet tid hadde mistet mening. Jeg ble lettere sjokkert over episoden ettersom jeg ikke hadde forventet å bli så sinnsykt loka. Jeg følte at vi måtte ha noe musikk og hva bedre enn Chemical Brothers på Ket? Siden Fonzey ikke hadde noe på laptop'n fant jeg fram Pandora og lagde en ny kanal. Perfekt musikk.

Affa stakk ut på dass en tur og da han kom tilbake "hang Affa seg opp". Han gjorde den samme bevegelsen om igjen og om igjen. Mens dette skjedde følte jeg det som om vi alle var en, samlet på en måte. Da jeg så ansiktene til Fonzey og Affa så jeg alle våre ansikter på engang. Ble litt usikker på hvem av oss som var hvem. Helt fucka! Kvelden var nå virkelig begynt å bli interressant. Jeg reiser meg opp og begynner å danse. Det samme gjør Affa. Vi danser mens vi lager tett rare lyder som jeg ikke vet helt hva betyr. Skal legge opp klipp.

Vi setter oss ned igjen, og jeg finner fram en pose som ligger på gulvet. Da jeg utvidet og presset den sammen var det som den forandret seg helt. Det kunne liksom stikke ut deler av posen som hang i løse luften. Akkurat som bobler rundt posen. Jeg tenker shit, dette er ikke helt normalt. Naturlovene for rom er forandret. Vi sender posen rundt så alle får tatt en skikkelig titt. Fonzey begynner å prate om at han får dårlige vibber av posen og da går det opp for oss at dette ikke er en normal pose, men derimot en ond og unaturlig pose. Vi får omsider kastet den bort. Det neste vi gjør er å studere hendene våre. Vi finner ut at de ikke er normale heller. Å ta på hverandres hender var ubehagelig og ekkelt. Føltes kaldt og unaturlig ut. Hendene våre så fremmede ut og vi lurer på hva som er galt med dem. De så klumpete, rare og fremmede ut. Nesten som klør. Affa tror vi egentlig skal ha seks fingre og vi har en diskusjon om hvorvidt det stemmer eller ikke. Det er først nå det går opp for meg at vi ikke er i den samme verden som vi forlot. Jeg fant ut at vi hadde beveget oss inn i den 5.dimensjon.

Vi begynner å leke oss med stemmene våre. Jeg sier at ketamin er som syre som går i 5km i timen, mens syre går i 500km i timen. Det som er spes er måten jeg sier det på ettersom jeg hever tempoet mot slutten av setningen. Det høres ut som jeg sier det i en ekstremt fart. Vi finner også ut av vi kan spole samtalene frem og tilbake ved å lage spole lyder. Det hørtes noe ut som når man spoler frem og tilbake på f.eks. Itunes. Sykt kult. Var det f.eks noe jeg ville annet jeg ville prate om eller si på en annen måte var det bare å spole samtalen frem eller tilbake. Jeg reiste meg også opp mange ganger under turen for å danse og hver gang jeg reiste meg opp var det som det var en helt ny setting og ny samtale på gang. Når jeg da satte meg ned igjen kunne jeg fortsette samtalen som jeg slapp da jeg skulle danse. Da var det liksom tilbake til de gamle rollene.

Det er ofte jeg ikke skjønner helt hva vi driver med eller hva vi har gjort den kvelden. Fortsetter å gjennoppleve episoder fra kvelden gjennom hele turen. Møtte en gammel venn av meg på byen, og en stund var jeg ikke sikker på om han var virkelig eller ikke. Om jeg bare hadde funnet han opp der og da mens tura, eller om han faktisk fantes. Temmelig spaca. Som sagt var det ofte vi ikke skjønte helt hva vi drev med. Vi visste godt at vi var tura, men vi visste at det også var noe annet vi skulle gjøre. Flere ganger i løpet av turen ressonnerte vi oss fram til at vi var dritloka og skulle fyre bong, men hver gang det gikk opp for oss, ble vi liksom nullstilt. Måtte starte på nytt uten helt å skjønne hva vi skulle.

Noe annet jeg følte under turen var at jeg opplevde ting som ikke var normalt for 5øre. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne at hjernen min forandret måten å tenke på. Tok nye veier oppi knollen min. Til tider følte det også ut som hjernen min ommøblerte seg selv. Ikke ubehagelig, men ikke spesielt behagelig heller. Begynte å lure litt om jeg kom til å få varige mén. Alt går jo seff bra, men det hender jo at man ikke er helt sikker når man turer som verst. Jeg sjekket også klokka iblant, men den ga absolutt null mening. Den sto liksom stille på det samme tidspunktet hele tiden, samt at jeg ofte ikke greide å se hva klokka var. Tittet ofte ut av vinduet for å «måle» hvor loka jeg var. Tok lang tid før noe av det på utsiden ga noe som helst mening.

Alt i alt en sinnsvakt kul kveld. Denne går ikke i glemmeboka med det første. Ang. Rekkefølgen på ting er jeg usikker på hva som skjedde når men tror jeg sånn ca. Har fått det riktig. Følte det også denne gangen at visse deler av kvelden gikk i repeat. "Tidsspiralen". Helt loka.

Skal se om jeg får lagt opp klipp av dansingen til meg og Affa