Ler så jeg griner her. Må komme med en episode med urnoia jeg hadde for noen år tilbake.

Jeg har en bror som bor utenbys. Vi er begge nytere av cannabis, men det svinet har de feteste kontaktene. Alltid weed dryssende i krysaller og hasj seig som tyggis. Jeg har som regel at jeg aldri kjører etter inntak av rusmidler, men min bror har mindre moralske skruppler så jeg hadde nettopp hoppet fra førersetet til passasjersetet i bilen. Jeg hadde hentet bror på flyplassen og han var hjemme for ferien med baggen full av inndrefileten av weed. Vi kjørte et par minutter fra flyplassen og mekket opp en spliff. Vi røyket og planen var at vi skulle hjem til meg. Etter hvert som spliffen blir kortere kjenner jeg at jeg blir helt mongofjern. Vi snakker slik du ble første gangen du fikk skikkelig feng av weed. Vi setter oss i bilen og munnen er tørr som faen. "Vi skal opp til mormor og hilse på henne nå" ."Shit" tenkte jeg... Så fjern jeg var nå ville jeg ikke være blant folk, men jeg tenkte at "dama er jo 100 år og merker vel ikke dette. Hu vet vel sikkert ikke hva weed er en gang". Vi stoppet utenfor bakeren og bror løper inn for å kjøpe noen småkaker. Noian var nå et faktum. Jeg satt lavt i setet og alle stirret meg hardt og lenge i øynene når de gikk forbi. Fuckings FBI-agenter på jakt! Bror kom ut å sa at vi droppet mormor og at vi heller skulle opp til meg å teste bongen. Jeg ble lettet som faen.

Jeg bonger sjeldent så kryptonittweeden i kombinasjon med bong gjorde meg urfjern. Jeg lå i sofaen og var helt speilegg i kroppen. Det var da jeg innså med min skrekk at jeg skal også hente min far på flyplassen. Jeg hadde antatt at min bror skulle ta seg av kjøringen, men dette skulle han selvfølgelig nekte for nå. Jeg tryglet og ba om at han måtte kjøre og at jeg skulle bli med og hele pakka. Under tvil sier bror ja og vi sitter i bilen på vei mot flyplassen. Det kjennes bare ut som jeg blir fjerne og fjernere. Jeg sverger til meg selv at dette var siste gangen jeg røyket cannabis. "før du skal hente din far! hva faen tenker du på?!" Jeg er nå omtrent 6år i hodet og føler min far skal gi meg juling. Vi sitter og venter på at far skal komme og mobilen vibrer. "Det er sikkert fadern!" sier jeg til bror og hanker opp mobilen. Det var far som sier at flyet er forsinket og at det blir en time til. Lykke! Gudene har smilt til meg og bilturen tilbake er en drøm. Plutselig er jeg passe fjern og høy på pæra.

Vi er nå tilbake i leiligheten og før jeg får tenkt meg om har jeg tatt et trekk til. Med ett er jeg pisse fjern igjen og med tiden det tar å kjøre til og fra flyplassen må vi ned i bilen igjen allerede. "Fitte!" tenker jeg i bilen mot flyplassen for andre gang på kort tid med dobbel pansernoia. Weed har nå blitt djevelens verk og jeg forbanner min dårlige dømmekraft og mangel på ryggrad. Med gråten i halsen stopper vi igjen utenfor flyplassen og bror presterer å si:"faen så gress det lukter her da" før han bryter ut i latter. På grunn av noian jeg hadde gnuget på siste to timene hadde vi ikke vekslet så mange ord så mannen visste ikke hvor krise dette var for min del.

I et forsøk på å virke så lite stressa og fjern som mulig bestemte jeg i et halvpsykotisk øyeblikk meg for å snu meg i forsetet og stormprate min far rett i ansiktet hele bilturen. Mannen har aldri vært så glad for å være med de to sønnene sine som da. Sikkelig "bonding" som han sa. Hehe. Enten var han for glad for å ha oss samlet til å merke noe eller så tenkte han keep on smoking for han sa ikke noe.

Noia som en mørkeredd blind mann...