Jeg vet faktisk om ett argument som ikke er så halvdumt! Det er ikke bra nok til at det hindra meg i å ta vaksina, men det er langt mer overbevisende enn noe argument vaksinemotstanderne har fremmet. Here goes:
Nesten alle andre mennesker i hele verden fortjener å få vaksina før meg. Når disse køene blir satt opp så forsøker man å prioritere. Hvordan man prioriterer varierer, så klart. I noen land settes gamle og syke først, i noen land settes helsepersonell først, noen steder går man etter de stedene med høyest smittetrykk - over hele linja er alle disse betrakningene, med veldig mange flere med, og inngår i et nokså synsete og vilkårlige moralsk regnestykke.
Men jeg har ingenting som dytter meg fremover i køen!
Null, niks, nada. Jeg er for ung og frisk til å være i risikogruppa, jeg er for gammel og grå til å ha et sosialt liv og venner. Jeg bor på en ganske rolig plass og har luft nok rundt ørene til å ikke bli smitta av naboen. Jobben min funker utmerka med hjemmekontor, ikke er den spesielt samfunnskritisk, og om jeg skulle stryke med kan en hvilken som helst schmuck ta over på kort tid. Jeg har alle forutsetninger for å klare meg fint i en ny nedstengelse og jeg bor i et land med såpass lave smittetall og såpass godt helsevesen at jeg neppe får systemet til å brekke om jeg havner på sykehus. Uansett hvilken metrikk du setter opp, uansett hvilket moralsystem du bruker: I verdenssammenheng er det veldig mange mennesker som burde blitt vaksinert før meg. I en rettferdig verden hadde derfor ikke jeg fått tilbudet før nesten alle andre var fullvaksinerte, og det er langt igjen dit.

Nå er selvsagt ikke verden rettferdig, og jeg er egoistisk nok til å gripe muligheten når jeg får den. Og om jeg ikke tar den, så er det ikke som om fattigfolk i Bangladesh får den noe før, eller overhode. Ei heller er det et godt argument mot vaksine, det er bare et argument for hvorfor det er altfor tidlig å kaste bort vaksiner på folk som meg. Likevel, jeg synes det er en besnærende tanke, og det forundrer meg at ingen har fremmet den før nå.

Jørgen Moe: Mye av frustrasjonen du blir møtt med skyldes at det ikke er en likeverdighet i posisjonene som fremmes. Dersom vi krangla om hvilken kunstner som er best, så sure: Det har ingen betydning for meg hva du liker og det finnes uansett ikke noe riktig svar. Vi kan godt være blodig uenige, men det ville være totalt tussete å la slike tullesaker eskalere. I dette tilfellet har man den ene sida som har gjort hjemmeleksene sine, lest seg opp og tatt et informert valg - og den andre sida som sidestiller egne ubegrunnede preferanser med andres forskning og fakta. Jeg synes robhol oppsummerte det ganske bra. Fakta- og virkelighetsfornektelse er helt enkelt irrasjonelt, og i saker som angår oss alle, så som pandemihåndtering, klimaendringer og samfunnsøkonomi, så er det forferdelig frustrerende å forholde seg til irrasjonelle stabeiser. Hvis du har rett, vet du har rett og kan bevise at du har rett, så er det ganske håpløst å ikke få gjennomslag fordi motparten ikke vil forstå og nekter å samarbeide.