Hei freaks, dette er mitt første møte med Salvia Divinorum og JWH-122

Intro
Jeg hadde salvia divinorum og JWH-122 liggende og bestemte meg for å teste salvia i en selvlaget bong, når jeg hadde huset for meg selv.

skuffelsen
Klokka ca 18:55 Da huset var tomt tok jeg fram bongen og tok litt salvia oppi og brukte en bong for første gang: Alt så litt lysere ut etter jeg hadde inntatt salviarøyken og jeg begynte å le sammenhengende i et par minutter, men jeg merket at jeg ble veldig skuffet over stoffet. På grunn av at mitt første forsøk var blitt litt mislykket, så prøvde jeg et par ganger til. På andre og tredje forsøk hadde jeg bedre teknikk og fikk holdt røyken lengre inne, men fikk da merkelig nok ingen effekt.

JWH + Salvia D.
Klokka ca 19:25 Så gikk jeg inn på rommet for å teste JWH-122: Tok fram bongen igjen og fylte den med ca 0.01g JWH på øyemål, og i tillegg fylte jeg med ca 0.1g salvia. Jeg fikk 2 eller 3 gode trekk av bongen, Før det skjedde:

Overalskelsen
Jeg reiste meg og alt begynte å vugge fram og tilbake mens det føltes ut som jeg drømte og var i en tegnefilmverden. Så begynner jeg plutselig å rydde bort sakene i en ekstrem stor fart, mens jeg automatisk finner de perfekte plassene å gjemme tingene mine på. Da alt var på plass begynte kroppen min automatisk å gå, beina mine gikk automatisk i en økende fart fram og tilbake i huset mens ting føltes uklart. Etter en del runder fram og tilbake i huset bestemmer jeg meg for å gå ut, jeg prøvde å åpne døra, men den var låst så jeg gikk rett på døra uten at den åpna seg. Så jeg gikk til den andre døra, og den var åpen. Men idet jeg åpnet døra så jeg at mamma nettopp hadde parkert bilen og hentet posten. Derfor gikk jeg mot den andre gangen og tok på skoene ved hjelp av å gå fram og tilbake i gangen flere ganger for å få føttene mine til å passe inn i skoene.
Jeg får til slutt føttene inn i skoene ved å tråkke ned kanten etter flere forsøk og så får jeg låst opp døra og gått ut. Da jeg var ute fortsetter bena mine å gå automatisk og jeg kunne ikke stoppe det. De føles som om kroppen min var en robot og det eneste jeg har kontroll over er det uklare hodet mitt og hoftene som gjør at jeg kan endre retningen jeg går. etter jeg har gått ute i ca fem minutter prøver jeg å få meg selv til å våkne opp i sengen min der jeg var da "drømmen" starta, men dette virket ikke og jeg fortsatte å gå i en rask gange.
Mens jeg går/jogger så merker jeg at pulsen min er normal og jeg blir ikke sliten i det hele tatt selv om jeg går raskt opp ganske bratte bakker. Og det føles som om bena mine er helt uavhengig av resten av kroppen og omvendt. Jeg fortsetter og gå i "drømmen" min mens jeg er livredd for at noen jeg kjenner skal se meg.

Avslutningen
Ca klokka 19:55 Etter jeg har vært ute og (tvangs)gått i ca 20 min så hadde jeg havnet utenfor huset og bestemmer meg for å gå i kjelleren å legge meg ned på en benk. Da jeg la meg ned på benken klarte jeg for første gang på ca 30 minutter å la være å gå. Jeg følte jeg hadde litt bedre kontroll over meg selv, men ting var fortsatt uklart. Etter å ha slappet litt av på benken bestemte jeg meg for å slå meg selv på begge ørene med flate hender samtidig for å prøve å våkne. Jeg slo meg selv tre ganger og alt ble mørkere og mye klarere. Jeg følte at jeg hadde våknet fra "drømmen", men jeg var fortsatt ikke helt normal.

ca 20:05 Jeg går deretter inn i huset og inn på rommet mitt, der jeg prøver å sove. Jeg lukker øynene og alt jeg ser er ett kraftig lysegrått lys som utvikler seg til å bli en elektrisk kule. Jeg åpner deretter øynene og rommet roterer skrått oppover som en heliks. Det kiler i magen, og herfra blir rusen bare svakere og svakere, og til slutt forsvinner rusen så jeg blir normal igjen.

Beklager eventuelle skriveleifer og dårlige oppbygninger av teksten.