Sitat av
*pi
Siden når var virkemidler i reklame ikke en del av absolutt alle læreverk i norsk? Og forbrukssamfunnet en del av alle læreverk i samfunnsfag? Men skolen kunne godt lært eleve litt mer om hvordan kjenne igjen konspiratorisk pølsevev på Internett.
Var det jeg som skrev konspiratorisk pølsevev? Jeg gidder ikke å diskutere på et nivå av billig hersketeknikk, vennligst vis respekt og vær saklig, så skal jeg gjøre det samme mot deg, så kanskje vi lærer noe alle sammen.
Sitat av
subscribe
1. Deg om det. I visse yrker og miljøer er klær med kvalitet(og derav ofte av kjente merker) en nødvendighet. F.eks eiendomsmeglere, bankfolk og andre yrker hvor forvalting av andres penger gjelder.
2. Hva har staten og gjøre med saken? Kom med et eksempel, og gjerne en kilde som det opplyste menneske du fremstiller deg som.
3. Joda. Dette er en del av pensum i norsk muntlig. Ser at entropi allerede har besvart denne, og her gjør du som i flere tidligere diskusjoner at du benekter å ha sagt det "ikke er noe", men simpelthen mener at det "ikke er nok". Du klarer vel å lese selv hva du tidligere har skrevet?
Den siste årsaken din fremstår som en konspirasjonsteori, hvor skolen er et verktøy for markedet til å villede forbrukere.
1 - Joda, kanskje. Jeg mente mest det jeg skrev i ditt svar 2 til meg om stigmatiseringsindusert kjøpepress. Det var kanskje urettferdig av meg å være så fordømmende, for vi lærer fint lite om psykologi og/eller personlig utvikling i skolen, så vi blir bevisst disse sidene av oss selv. Vi skal jo læres til å bli mest mulig linjefølgende, og lures etter alle kunstens regler. Det er ikke vår feil, men de som lager pensum i skolen sin feil. De som bestemmer reglene vi skal følge.
2 - Behøver ikke ha hverken kilder (måtte ordne noen i punkt 6) eller være særlig opplyst for å tenke selv og ha egne meninger. Det er bare å skru på tv og se på alle reklamene som blinker og maser hvert eneste 5. minutt på hver eneste program og film, så skjønner man hvor sterk psykologisk effekt det har. Og det er noen som lager regler for dette her, og tillater reklamen. Hadde det vært opp til meg, så hadde det vært -en- kanal hvor all reklamen var samlet, og -en- avis eller katalog på samme måte, i postkassa. Da hadde jeg faktisk giddi å sett på og lest av og til. Men når jeg skal bli snik-indoktrinert, da skyr jeg det som pesten. Dette er bare sunn fornuft, behøver ikke doktorgradavhandling for å skjønne det her. Reklame er milliard, om ikke billionbusiness, globalt. Og klær er vel en av de største forretningene man kan finne.
3 - Jeg lærte ingenting eller i hvert fall veldig lite om reklame, stigmatisering og kjøpepress i skolen. Ikke nok til å ha bevisste tanker om det da jeg var voksen. Kanskje en time eller to, og dét er ikke nok. Vi lærte ingenting om penger heller. "Adam har 6 epler, Kari får 4, hvor mange epler har Adam?" Vi burde lære hvordan en investor tenker, skrive livsbudsjett, lage planer for livet. Trenger ikke kunne hverken brøk eller algebra for å bli en investor og kunne tall.
4 - Ikke et verktøy for markedet for å villede forbrukere, men vi lærer ikke -noe som helst- om markedet. Reklame og markedsføring er jo en egen studielinje finansiert av staten. Så da oppfordres visse individer til å jobbe med det her, med statens velsignelse. Som fører til gjeldsofre og mobbing av individer på billige program som luksusfellen, hvor de også prøver å snik-stigmatisere folk til å liksom føle seg skamfulle når de har feilet i livet. Det er sykt.
5 - Hadde reklame bare vært litt enklere, som skrevet: På egen tv-kanal, og i eget magasin, gjerne på svart og hvitt, og ikke så manipulerende, så hadde det bare vært fint. Men det skal liksom snikes inn over alt, og jeg mener det er usunt for psyken, man må liksom alltid være forberedt, kan aldri slappe av. Leste i en avisartikkel en gang at vi utsettes for flere tusen reklamer hver dag, i hvert fall et gjennomsnittlig bymenneske. Når du åpner kjøleskapet og ser på melkekartongen, så har du blitt utsatt for en reklame. Det blir en vane i psyken, som påvirker en annen dag.
6 - Du ba om lenker, så jeg kan vel rote frem noen:
https://kampanje.com/reklame/2017/02...e-sted-a-leve/
https://forskning.no/media-medievite...rket-av/515595
https://forskning.no/bedriftsokonomi...enn-for/537534
https://www.ung.no/forbruker/reklame...m_reklame.html
Sitat artikkel:
"Ungdommer - en populær målgruppe:
Noen målgrupper er større og mer interessante for den som reklamerer. Mange mener nok at ungdom er mer mottakelige for reklame enn voksne, fordi en som er ung har mindre erfaring og derfor mindre mulighet for å kunne dømme reklame kritisk. I tillegg er de fleste ungdommer i en fase hvor de prøver å finne sin egen identitet og plassering i miljøet og samfunnet. Dermed kan det også være ekstra vanskelig for denne gruppen å ha et bevisst og fokusert forhold til reklame.
Noen spesielle produkter eller tjenester, slik som mobiler, klesmerker, apper eller lignende brukes også mye av ungdom, og da vil ungdommer være en naturlig målgruppe for reklame av disse produktene og tjenestene.
Ikke uventet vil mange selskaper forsøke å utnytte ungdommers sårbarhet og usikkerhet, og mange reklamer bruker gjerne virkemidler i reklamer som de vet vil treffe ungdommen. Derfor er det viktig å alltid være kritisk overfor reklame, og tenke nøye gjennom om du virkelig ønsker/trenger dette produktet, eller om du har latt deg påvirke av en reklame."
Så dette er ikke bare noe tullball jeg finner på av meg selv.
https://junior.bt.no/kropp_helse/i/A...n-ingen-vil-ha
Dette ble kanskje litt avsporing, men identitetsbygging (som også kles-stil er en stor del av) mener jeg er noe som individet skal ha mest mulig kontroll over selv, og påvirkes minst mulig av reklame. Men det er som alltid -penger- som styrer, bunnlinjen i statsbudsjettet. Da skal menneskets psyke tvinges rundt i størst mulig grad, for at vi skal forbruke og kjøpe. Og søppelhaugen bare vokser og vokser.