Har du noe som helst erfaring med psykedelika fra før Medmenneske?

Det hele avhenger av hvordan trippen utarter seg, på store doser sopp endte jeg opp i en mer indre verden der jeg lå i fosterstilling en brukbar stund. Dette er en tilstand der alt begynner å smelte sammen, disse konseptene du spør om begynner å miste mening.
"Hvor vanskelig er det å forholde seg til en level 3-4 trip?" - Jeg kan ærlig talt ikke gi noe innsikt, jeg bare var der, på en rar måte følte jeg at jeg var på kanten av noe, eller mellom dimensjoner. Alt er bare så absurd merkelig og alle følelsene går igjennom deg som en kraftig strøm, i øyeblikk er man både redd og latterfull. Dette til forskjell på mindre doser sopp der hele opplevelsen kommer i bølger og gir deg små pusterom i mellom.
Jeg følte meg temmelig sliten mot slutten når ting begynte å roe seg, men å kalle det å gli ned fra et nivå til et annet er ikke måten jeg vil beskrive det, man kommer tilbake til "baseline" gradvis og i mitt tilfelle var det en god følelse å returnere.

Dette med peak og hvilken level av har du ikke sjans å forholde deg til når ting virkelig begynner å skje, selv med en klokke for hånden kommer konseptet om tid til å gli som sand mellom fingrene dine og du sitter der å stirrer på den uten å skjønne hvorfor eller hva du skulle med denne rare dingsen.

Sett fra utsiden, ja litt avhengig av mageinnholdet ditt (man bør helst faste litt, ikke spis tunge ting som kjøtt etc. Frukt og grønt er fine saker) så ville man ha nådd maks effekt etter et par timer.

Jeg vil ikke anbefale å ta en stor dose sopp som førstegangsbruker, dypp tærne litt nedi først før du stuper, jeg har opplevd folk frike totalt ut og være voldelig når soppen begynner å ta godt tak.
Folk beskriver det som å miste seg selv, rusen blir så annerledes og får folk til å bli intimt kjent med følelser de kanskje ikke var klare for å håndtere, på en måte kan man vel si at sopp gir deg evnen til å virkelig kjenne på degselv.
Andre beskrivelser går på at man får følelsen av at dette ikke er rett/virkelig, en angstfølelse som bygger på seg og så går man i en spiral nedover.
I slike tilfeller vil en trippsitter være godt å ha, en god venn som et anker, bare å prate kan være guiden man trenger for å få tankene på bedre baner.