Jeg bor på Grunerløkka. Det er en person som bor der som var [kjendis] for noen år siden. Men hun forsvant og det ble vel kjent i media at hun slet med anoreksi. Jeg ser henne ganske ofte og hun ser ikke veldig bra ut. Hun ser veldig syk ut. Det skjærer meg i miljøterapeut og medmenneskehjertet mitt.

Jeg har lyst til å spørre om det går bra og om hun får den hjelpen hun trenger evt om hun vil snakke med meg. Jeg er jo bare en random fyr men dette handler bare om et ønske om å hjelpe. Kanskje hun ikke har noen, kanskje hun trenger nettopp dette, at noen bryr seg.

Men så har vi dette med at vi bor i Norge da og at å snakke med noen ut av det blå er definisjonen på galskap.

Særlig dere kvinner her inne. Hva tenker dere om dette? Dette handler bare om å være en god samaritan, og evt en venn i framtiden, ikke noe annet. Jeg vil bare hjelpe.