Jeg har et generelt svært negativt syn på wahabisme. Det er fordi ting i de hellige skriftene konsekvent (enten) mistolkes eller tolkes i verste mening. Og så har man i Saudi Arabia og Yemen konsekvent gått inn og ødelagt mange islamske kulturminner fra middelalderen fordi man mener de ikke er ortodokse nok og at de innbyr til en slags "helgendyrkelse", noe som er reinspikka tøv. Ikke at det er et eksempel ifra arabiske halvøya men det er et godt eksempel likevel på problemet med islamisme som er påvirket av wahabi-tankegang; islamistene i Mali tenkte å totaldestruere moskéene, middelalderskolene og basaren fra ruinbyen Timbuktu, og Timbuktu er et svært unikt kulturminne fra middelaldernes Mali og er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Så, wahabisme i seg selv er en uting, definitivt. Ikke _bare_ er det en ekstrem form for den islamske religionen, man kunne jo spørre seg om det er en retning innen islam i det hele tatt - eller en sektlignende ideologi som har spredt seg som en epidemi?? For mange momenter i islam er blitt enten fordreid, forbudt eller feiltolket; eksempel bilder og billedbruk er totalforbudt, eksempel sjiaislam og sufier er betegnet som kjettere, eksempel altfor stor fokus på 'korrekt oppførsel' istedet for ting som solidaritet og nestekjærlighet, eksempel en rein "av-kulturalisering" av islamsk musikk, spill og lek ved å forby eller omgjøre det.

Når det gjelder Abdul(?)/Muhammad ibn `Abd al-Wahhab, så mener jeg personlig at han ligner mye på mormonernes grunnlegger Joseph Smith, altså en grunnlegger som ville føre troen og menneskene "tilbake til røttene" ved å ryste den ved grunnvollene og føre en streng tolkning av alt. Appåtil virket de to i mer eller mindre samme tidsperiode - en tid rett etter opplysningstiden i Vesten og etter en lang periode med gradvis sekularisering i muslimske samfunn og land.


(...) Rundt det somaliske miljøet har jeg ikke så mye å si, håper noen kan tilføye, men jeg kjenner for det meste bare enkeltpersoner derifra. Men det er nå sånn at wahabisme importert fra Yemen og stammekultur sammen(!) har gitt den kulturen de har, og det er ikke noe fungerende statsapparat. Mitt inntrykk er at mange somaliske kvinner kan og vil være med ( f.eks i arbeidslivet), men møter motstand pga ingen vilje til bære andre klær enn de religiøse, samt at mennene helst skulle ha sett at de holdt seg hjemme og føde barn.

Dessverre er somaliere en av de mer tyngre gruppene å integrere, på en annen side er det massevis av enkeltindivider med somalisk bakgrunn som har bodd i Norge lenge som gjør det jæskli bra i det dem driver med.