Interessant, helt klart. Dette avhenger veldig på definisjonen av bevissthet. Jeg tror mye av personligheten og senere tankemønstre er determinert ved fødsel. Enkelt forklart mener jeg du er disponert (genetisk) til å reagere på a måte på x situasjon, og fordi du opplevde situasjon x, vil du senere reagere på b måte på y situasjon. Altså avhenger mye på hvilke situasjoner du havner i. Herfra vil både hvilke situasjoner man havner i (i noen tilfeller), og hvordan man reagerer på dem (i alle tilfeller) være et resultat av tidligere opplevelser, som kan spores tilbake til de aller første valgene du gjorde som individ.

Så kommer spørsmålet mange stiller seg. Med ny forståelse for genetikk, hjernens struktur og tidlige analyser av nye fostre, kan vi nå finne ut om fostre er disponert for visse sykdommer. Dette kommer mest sannsynlig til å utvide seg til psykiske faktorer etterhvert. Er fosteret disponert til å bli deprimert? Ha angst? Spiseforstyrrelser? På bakgrunn av informasjonen du blir presentert for av de aktuelle institusjonene, får du et valg om du vil beholde barnet eller ikke. Rimelig nøye, selektivt genetisk utvalg. Er dette etisk riktig? Det gjøres allerede med det som blir betegnet som "Alvorlige fuksjonshemminger" - CP, downs syndrom mm. Hva synes freaks om dette?

Selvfølgelig er mange psykiske lidelser et resultat av miljø og familieforhold, men om du er genetisk disponert for dem er en annen sak.

Edit: Innser etter publisering at dette er veldig off-topic. Slett hvis det er for langt utenfor.