At andre mennesker fyrer av de samme nevronene som deg betyr ikke at de har en indre opplevelse. Vi antar selvfølgelig at de har det, men det er ingen måte å vite det på. Dette er et filosofisk perspektiv, som ikke gir noe rom for antagelser. Mener ikke å si at man burde basere verdiene sine på dette. Poengterer bare at usikkerheten er tilstede, om man legger de aller strengeste beviskrav til grunn.

Vet ikke helt hva du prøver å si her. Jeg bestrider ikke at følelser tilhører den fysiske verden.


Det jeg sier er at om vi forutsetter at alt tilhører den fysiske verden, så innebærer det at følelser og bevissthet også er fysiske fenomener. Det innebærer derimot ikke at vi kan forklare hva følelser er gjennom reduksjonisme. Hadde vi kunnet det, ville vi ikke ha trengt andre vitenskaper enn fysikk og matematikk.

Bevissthet er et klassisk tilfelle av emergence, fenomener som viser egenskaper vi ikke kan forutsi kun ved å analysere de minste bestanddelene i systemet. Det er rimelig snevert å kalle alt som skjer i et menneske sitt liv for kjemiske reaksjoner, og tro at man med det har kokt ned forklaringen på menneskelig eksistensen til en enkelt setning.

My point exactly.

For å si det på en annen måte: Ja, vi kan si at alt er fysisk, men språket vi bruker for å forklare fysiske fenomener er ikke tilstrekkelig for å beskrive alt som skjer. Og det er det dette handler om. Språk. Selve fenomenene er jo ikke det ene eller det andre. De bare er. Vår beskrivelse av dem er kun for vår egen del, og for å beskrive følelser eller indre opplevelser på en tilfredsstillende måte, så må vi ta helt andre språk enn matte i bruk. Dermed blir det lite hensiktsmessig å si at alt "bare" er kjemi, for eksempel. Det forenkler ting til et nivå og et perspektiv hvor det å beskrive hva en følelse er for oss, ikke er mulig.