Men spør vi noen gang hva vi får igjen for skatten vi betaler? Hvordan er det i andre land? Feks USA, som mange ser på som rake motsatsen.

En middels inntekt i Norge er ca 500 000 (medianen litt under, gjennomsnitt litt over). Av det så betaler de fleste i skatt ca 120 000 til 135 000 (noen mer, noen mindre enn det også. Skatt er komplisert, så vi må generalisere litt). Dette skal gå til alle felles goder vi har. La oss regne litt ved 131000 i skatt (som er riktig for en som ikke har andre tillegg eller fradrag):
40000 til kommunen du lever i
50000 til fylke og stat
41000 i trygdeavgift
Totalt betaler du 89000 hvert år til kommune, fylke og stat. Dette skal dekke skal dekke alt vi forventer fra fellesskapet; forsvar/politi/brann, utdanning/skole, transport/kommunikasjon og mye mer. Så kan vi tenke at dette er da ikke så verst?

Men hva med helse? Hva om vi blir syke? Det er her trygdeavgiften (i hovedsak) kommer inn for den enkelte. 41000 i året tilsvarer ca 3400kr/mnd. Ikke så gæli det for å være sikret full helsedekning? Men vent litt, hva med arbeidsgiver? Jo, for en lønn på 500 000 betaler arbeidsgiver hele 70 000 i arbeidsgiveravgift! Dette er i hovedsak øremerket trygdeutgifter. Det betyr at du og arbeidsgiver sammen betaler 111 000 hvert år for full trygdedekning. Blir litt penger det.

Men hva med land som USA? Der må en jo være millionær og dekke alt selv? Det er forsåvidt riktig at du må selv bekoste helseutgifter, men du trenger ikke være millionær. Det er derfor de fleste har helseforsikringer. I snitt betaler en amerikaner ca $10 000 i året i helseforikring. Litt mindre enn oss, men så er gjennomsnittlønnen også lavere. Så det blir ikke veldig feil å si at det er omtrent like dyrt/billig for helse i USA som i Norge. Til og med kanksje litt mindre om vi tenker på millioner av feite og usunne amerkianere som sikkert trekker kostnadene opp.

Men en vesentlig forskjell er at du i USA selv kan velge hvilken dekning du skal ha. Og du kan også velge høyere kvalitet på behandlingen om du vil betale ekstra for det. I Norge kan du forsåvidt også velge privat (les bedre) behandling, men du kan ikke velge bort den offentlige. Den må du betale for uansett om du bruker den eller ikke. Lik det eller ei, du får det du får. Har du stått i helsekø eller ligget i gangen på et slitt sykehus med pleiere som knapt har tid å snakke med deg, så må det være lov å stille spørsmål om vi får det vi betaler for. Gratis er det ikke hvertfall.

Beklager at dette ble lang for første innlegg. Bare noen tanker fra meg