Min personlig mening er at mange i dag lever i overflaten uten indre mening og substans. Dette er et stort problem i dagens samfunn (rotloeshet, mangel paa mening i tilvaerelsen, depresjon, mennesker uten dybde og substans, mangel paa fellesskapsfoelelse med andre mennesker/dyr/planter etc). Personlig synes jeg dette virker aa vaere ett stoerre problem i dagens samfunn enn hva religion synes aa vaere.

Mange synes aa se roedt bare dem hoerer ordet religion. Tar man paa seg slike briller saa blir sevsagt symbolske historier med dyp mening bare svada og fjas. Det samme gjelder det typiske ateistiske gudsbilde der man forestiller seg at religioese mennesker tror paa en nisse paa en sky. Man tar paa seg anti-religion briller og pakker alt som har med religion aa gjoere inn i en latterlig innpakning. Dette mener jeg ofte kan ha med at man i utganspunktet ikke er i kontakt med ens indre saarbarhet, mysteriet det er aa leve, rett livsfoersel... kort sagt ens egen aandelighet. Alt utover hva man kan se, sanse eller maale med instrumenter blir dermed ikke eksisterende, og skrifter som tar for seg menneskelige mysterier, som peker paa det man ikke kan sanse eller maale med instrumenter blir dermed latterlige.

Flere mennesker burde spoerre seg dypt og inderlig hvorfor dem puster i en menneskekropp, hva som er meningen ved aa vaere her i verden, hvordan man kan leve livet paa en mest mulig riktig maate, at man skal doe, at man er levende materie. Hva er viktigere enn slike spoersmaal?

Om flere i vaart samfunn virkelig tar inn over seg det fantastiske mysteriet ved aa vaere her paa en klinkekule i et univers i et knips av en tidsepoke sammenlignet med evigheten - og hva som maatte vare meningen bak dette, tror jeg samfunnet vaart ville vaert lykkeligere og mennesker ville ha levdt utifra en dypere mening.

Man trenger ikke kalle seg religioes, eller aa ta ordet Gud i sin munn. Det er heller ikke gitt at en som tilhoerer en bestemt religion noedvendigvis lever naert dette mystiske og aandelige.

Men litt mere aandelighet (i form av aa leve naer livet og mysteriet og leve) tror jeg vaart samfunn hadde vaert tjent med.