Kan nok bli slik hvis det blir for mange side-poenger og -diskusjoner.

Den opprinnelige problemstillingen var da:
Som jeg har forsøkt å holde meg til punkt en for, ved å vise til hva vi kan forvente av fremtidig politisk utvikling gitt historisk politisk utvikling - og dagens politiske situasjon.
Den politiske “kulturen”, for norge, om man vil.

Der har jeg ment at fundamentale endringer pleier ikke komme før problemer blir åpenbare - som Cory Doctorow (tidligere europeisk koordinator for Electronic Freedom Frontier) sa det: “Nothing changes until everybody knows that everybody knows, that everybody knows, that things can’t go on this way”.

Så har jeg forsøkt å i tillegg peke på en del strukturelle problemer, ispedd forsøk på å forklare de underliggende prosessene som former “over-byråkratiske samfunn” - som eksempelvis også bøkene Bureaucratic Insanity og Weapons of Math Destruction redegjør mer for.

I korthet, har jeg ytret “det norske samfunnet går i dass som en konsekvens av X, Y, og Z”, og jeg sitter igjen med følelsen at det var ikke det folk ville høre.

Vet ikke om kanskje en artikkel fra dagens synsinger om ulikhet og klasse & sånn kan bidra til å sementere tristessen, og parkere håp om "endring":

Debatt: Økonomisk ulikhet og klasse.
"Dersom du er fattig i Norge er du enten innvandrer, eller så er det noe alvorlig galt med deg. Denne måten å se lagdeling på, koordinert eller ikke, er importert tankegods fra USA."