Hva i huleste vet du om grunnlaget og årsaken til at jeg eksperimenterte? Og kanskje det er akkurat grunnen til at jeg velger å skrive det jeg gjør? Hadde du visst halvparten av min historie ville du adri skrevet det der. Det som skjedde i visse perioder av mitt liv var et maltraktert mareritt. En blanding av Fear and loathing, Spun, Requiem samt diverse grusomme detaljer jeg helst bare vil glemme som gjemmer seg bak i hodet mitt, og hjemsøker meg som et forbanna monster. Jeg har skrevet det i tidligere innlegg, og det omfatter forsøk på voldtekt under syretur, seksuelt misbruk gjentatte ganger av en jeg trodde elsket meg. Dum, naiv og neddopa som jeg var. Jeg er ikke der lenger, og vil heller ikke tilbake. Så vær grei, spar de ordene der. Jeg har allerede to arr etter fjorten sting fra en brødkniv på armen. Markert som et skoavtrykk i gjørmen. Barndommen min er bare latter å nevne i det hele tatt.

Ha dem under tunga da? Ingen legger merke til det.