View Single Post
Jeg fant denne artikkelen på Norshroom, jeg har også postet den på Norcan, og jeg anbefaler alle cannabisrøykere å lese den! Det er en guide til hvordan man kan oppnå en givende cannabisrus. Jeg vet ikke om denne artikkelen har blitt postet her før; man skulle jo nesten tro det. Jeg har i hvert fall søkt, men fant ingenting. Den gir råd og vink om hvordan cannabis kan brukes positivt. Jeg har røyket cannabis mindre enn 10 ganger, og personlig fant jeg masse interessant i denne artikkelen. Gleder meg allerede til å prøve ut mye av det!

Ps, teksten er lang, og jeg var visst nødt til å dele den opp i to poster...

"Brukstips til Cannabis" Del 1. Gateavisa nr. 176 - 1/2006

Disse tipsene er skrevet med tanke på personer som har prøvd cannabis, og som er nysgjerrig på å prøve det mer. Tipsene er ment å være informerende, snarere enn oppfordrende. En tanke er å advare mot de ulempene som eksisterer ved rusmiddelet, og derved peke ut de mulige positive bruksmåter. Tipsene håpes å kunne redusere feilbruk av cannabis, slik at nye eksperimentatorer skal slippe å gjenta de feil som andre har opplevd å gjøre. Det finnes et reellt potensiale for positiv bruk av cannabis som lett drukner i de uraffinerte bruksmåtene cannabisforbudet i praksis fremmer, fordi bruken ikke kan diskuteres åpent. Tipsene søker å fremme den best mulige bruk av cannabis.

BRUKSTIPS TIL CANNABIS

1. Brukt på riktig måte gir cannabis (hasj eller marijuana) kjempegod metode til å nyte mer av livets gleder.

Cannabis kalles med god grunn et bevissthetsutvidende stoff. For å høste disse bevissthetsgledene kreves likevel at du holder fast på den nysgjerrigheten på livet og cannabisvirkningene du bar med deg som begrunnelse for å prøve aller første gang du prøvde cannabis. Uten blir cannabisrusen en stagnert og lite gledelig tilstand.

Midt i cannabisvirkningen er det alltid du selv som styrer oppmerksomheten din og hvor den rettes. Når oppmerksomheten blir sliten blir den lett stående stille på ett sted, som da fort blir kjedelig. Omtrent som med en muskel som ikke orker mer. Da må ”muskelen” i oppmerksomheten få tid og anledning til å fordøye inntrykkene og gjenvinne seg før den belastes sterkt på nytt. Å bruke mer cannabis da blir lett selvmotsigende. Det gir oftest kun et kortvarig stemningsløft, med enda større mental slitenhet og stillstand like etterpå. Hvor mye mental kraft du har til å trekke ut optimalt utbytte av cannabis, er et individuelt nivå du må finne fram til hos deg selv. Legg nøye merke til hvordan og hvor mye du har brukt når du har god virkning, og merk deg hva du har gjort om det blir for mye. Styr etter disse målene senere, og perfeksjoner dosering etter erfaringene.

Generelt varer en cannabisrus 3 - 4 timer, med en noe tankeslapp vimsethet etterpå og i dagen(e) etter. Det kalles å være ”bakskev”. Forskjellige typer cannabis gir forskjellige typer ettervirkning. (Generelt: minst av pot, mest/verst av dårlig hasj). Fysiologisk kan cannabis påvises i kroppen (med urinprøver) i minst 2 – 3 uker etter bruk. Basistilstanden i kropp og sinn er ikke fullstendig gjenvunnet før etter såpass lang tid – det er greit å være klar over.

Cannabis kan både røykes og spises. Hovedformene er hasj (brunsorte klumper, kvaen fra cannabisplanten) og pot (marijuana, grønnbrune blader og skudd fra cannabisplanten). Generelt er hasj tungt (treffer mer i kroppen) og pot lett (treffer mest i hodet) i virkningen. Doseringen er individuell, men ½ gram hasj på 3 – 4 personer er noenlunde vanlig ved røyking. Spises cannabisen trenger du rundt regnet dobbelt så høy dosering, og får dobbelt så sterk pluss dobbelt så lang virkning – altså i sum rundt dobbelt så mye utbytte pr. mengdeenhet cannabis.

Cannabis er god lindrende medisin til en del sykdommer. Det kan gjelde alt fra influensa til grønn stær og MS. Cannabis har vært brukt som medisin i mange tusen år. Medisinsk bruk har vært et hovedbruksområde for cannabis.


2. Cannabis er et rusmiddel, med ettervirkninger.

På godt og vondt. Det betyr at du med bruken velger fram noen sider og egenskaper ved basistilstanden din, og velger tilsvarende bort andre. Bilkjøring er f.eks. like forbudt under cannabis-påvirkning, som for alkohol. Ta med i beregningen at langtfra alle aktiviteter er gode å kombinere med cannabisvirkningene. Memorering av kunnskaper, som ved skolearbeid, går dårligere under cannabispåvirkning (selv om det kan være mye morsommere – bare det, at hva som egentlig var morsomt gjerne glemmes…). Korttidshukommelsen svekkes under cannabisrus. Når dette er kraftig kan det være temmelig forvirrende, om enn komisk (Hvor var jeg…? Hva sa jeg…? Hvem ba jeg…? Når ska’ jeg…?). Ta også hensyn til at ikke alle andre mennesker nødvendigvis synes du er like spennende som du selv synes under rusen.

Kombinasjon av cannabis og alkohol gir ofte dårlige virkninger. Ikke attraktivt. Du blir fort syk og spyr.

Misbruk av et rusmiddel – også cannabis – er alltid en uting. Pass på at du gjenvinner stabilitet i basistilstanden din før du bruker cannabis på ny. Hvis ikke risikerer du å miste god kontakt med det senteret av deg selv der du føler deg mest vel. Ettervirkningene kan gå fort over, eller de kan skade deg alvorlig om du ikke ser sammenhengen og ligger unna cannabis til stabiliteten er gjenvunnet.

Cannabis gir ikke abstinenser i vanlig forstand. Søvnbehovet kan øke i et par dager etterpå. Har du holdt deg påvirket daglig over noen dager vil du etterpå gjerne oppleve å bli litt irritabel i et par dager, og kan føle deg noe emosjonelt ruglete/ujevn/overfølsom selv. De aktivitetene du utfører eller avstår fra under cannabisrusingen vil også påvirke dagligrytmene dine. Hvis du spiser uvant, sover uvant, har uvant fysisk aktivitet og lignende, så vil dette også gi ettervirkninger inntil vanlig jevnhet i rytmene er reetablert. Enhver endring i livsrytmer gir deg noe uro i kropp og sinn, jfr. ”jet-lag”. Noen kan oppleve urolig mage i overgangen til upåvirkede dager igjen. Endret søvnmønster kan gi slapphet noen dager senere. Lignende vanlige ettervirkninger av endret aktivitetsmønster kan påvirke deg. Selv om dette bare er indirekte resultat av cannabisbruken og innfall du får underveis, så ”gjelder” det likevel som reelle virkninger på deg og din livsførsel.

Tenk også over fenomenet betinging i forbindelse med cannabis-bruk: At det du gjør og gleden du opplever ved det knyttes sammen i deg med andre aktiviteter du opplever samtidig. Senere vil det du har gjort samtidig høre en smule sammen for deg, gjennom gjensidig påminning. (Har du vært cannabis-påvirket i solen, vil sol minne deg litt på og gi deg lyst på cannabis og cannabis gi deg lyst på sol.) På den måten kan du forsterke gleder synergisk ved å nyte dem samtidig. Motsatt kan det gi svak fornemmelse av at noe mangler, når du nyter en glede du før har kombinert med cannabis.

Den verste ettervirkningen av cannabis er litt slapphet i kropp og sinn en dag – eller to-tre – etter cannabis-rusen. Propagandaen om ”stein i fire timer, slapp i fire dager” er ikke helt usann (bare satt helt på spissen). Livet kjennes kjedeligere en stund etter cannabis (– hvor lenge er en individuell sak, og avhengig av hvordan kjedsomheten tas). Det er viktig å vite om. Da er det helt til å holde ut. Er en ikke klar over denne ettervirkningen, som svekker aktivitetsfokus og oppmerksomhetsspenn, kan en tro at mer av det samme (cannabis) vil fjerne kjedsomheten (eller at andre drastiske virkemidler vil gjøre det). Det blir å motvirke ettereffekten med mer av det som skapte ettereffekten. Åpenbart er dette kun å utsette overgangen til opplagte tanke- og kroppsmuskler. Det en velger å gjøre under etterpå-kjedeligheten bør en passe på at i seg selv er bærekraftig – og ikke også har nye uønskede ettervirkninger. Fysisk aktivitet frisker opp. Enkel mental aktivitet (f.eks. lesing) å fordype seg i vil også bidra til å regenerere dagsnysgjerrigheten. I mellomtiden går kjedesomheten over.

Denne ettervirkningen er det smart å regne inn i tiden som beregnes til cannabis-påvirket tilstand. Dersom en tvinger seg, bevisst eller av ytre årsaker, til ofte å overvinne etterpå-slappheten, risikerer en å trekke på seg utbrenthet. Bedre å akseptere tilstanden, flyte med i den, og bruke den til noe behagelig den innbyr til.


3. Hovedvirkningen av cannabis er økt følsomhet, for sanseinntrykk og bevissthetsprosesser.

Cannabis kalles et psykedelikum. Det betyr sinnsmanifesterende. Farger blir fyldigere. Tredimensjonale dybdevirkninger blir tydeligere. Lyder virker behageligere og opplevelse av musikk du liker blir enda nydeligere. Smaksopplevelser blir en bevissthetsreise i seg selv, noe som gjør smak lett å fortape seg i: ”matkick”. – Men vit om at mat og særlig sukker bruker opp rustilstanden fort (derfor er sukker motgift om du har blitt mer ruset enn du liker). Luktesansen forsterkes, og derfor kan det være vellykket å bruke røkelse i rommet du er. Tilsvarende er frisk skogduft nærmest en smaksopplevelse på cannabis – som å drikke luft. Hudfølelsen forsterkes mye. Det kan gjøre sex til en vidunderlig opplevelse med cannabis, vel og merke når det skjer sammen med en du har god tillit og kjærlighet til, siden sanseopplevelsenes virkning videre innover i sinnet også forsterker de emosjonelle opplevelsene. (Uten dette elementet av kjærlighet kan sex på cannabis bli en vulgær affære, med skaping av unødig skille i deg selv mellom emosjoner og sanseopplevelser, på måter som kjennes ekkelt ut i ettertid. – Husk bare på at du skal leve med erfaringen i minnet resten av livet.)

I tillegg til sanselige og emosjonelle opplevelser kaster cannabis økt lys på mentale opplevelser. Følelsen av mening i tilværelsen kan øke sterkt. Det er en god ting. Men meningsfølelsen kan fort knyttes til relativt tilfeldige hendelser eller momenter ved russituasjonen, og lede inn i selvbedrag. Den indre meningsopplevelsen, nær deg men abstrakt, kan forveksles med det ytre elementet, fjernere men mer håndgripelig konkret, som meningen nedfelles på. Vær litt vitenskapelig selvkritisk her. Sjekk gyldigheten av meningsfølelsen under rusen med følelsen av mening i deg før eller etter rusen. Det kan være projeksjonen av din egen meningsgivende kraft du har observert, snarere enn noen ytre forekommende mening.
Cannabis gir deg større oppmerksomhetskraft til å observere dine egne tankeprosesser, og du tenker fortere. Det kan være hysterisk morsomt. Når man så ler blir latteren lett en selvgående opplevelse i seg selv – kjent som ”latterkick”. Latter er sunt, og frigjør masse spenninger i kroppen og sinnet, så om situasjonen tillater det (hvilket kan være vanskelig, f.eks. på trikken) er det bare å hengi seg til den gode latteren. Gode venner skjønner deg og blir gjerne med på latterkula. Dette er eksempel på fenomenet psykisk resonans, eller å bli ”kontakt-høy”, dvs. at noen overtar deler av andres sinnsstemning ved å være i kontakt med dem. Dette fenomenet er man spesielt mottakelig for under følsomheten fra cannabis. Med litt erfaring kan man oppleve å bli ganske tydelig kontakt-høy av å omgås cannabis-påvirkede uten å være påvirket selv.

Siden cannabis øker bevissthetens følsomhet blir du i stand til å følge jeg-følelsen lenger innover mot dens alltid utoverflytende kilde i sentrum av bevisstheten. Dermed er det mulig under sterke cannabisopplevelser å observere i sinnet på nivåer før der hvor sansene differensieres i syn, hørsel, smak, hudfølelse og lukt. Da glir de forskjellige sanseinntrykkene over i hverandre, og du kan f.eks. oppleve å ”se” lyder, føle synsinntrykk – og andre sanseblandinger. Dette heter synestesi, og kan være veldig interessant å oppleve. Det er også viktig å huske på å bevege deg ut av dette nivået igjen, ved f.eks. å bestrebe deg på å uttrykke det du vil konkret og tydelig. Ellers kommuniserer du dårlig til omgivelsene, og risikerer at omgivelsene ikke tar hensyn til dine ønsker simpelthen fordi du har glemt å si ifra, i din synestetiske opplevelse av at alt henger sammen og burde være lett for andre å skjønne. – Ja, men nei.

For å vinne mest mulig forståelse så vel som umiddelbar glede fra cannabisrusen, kan du like før cannabisen inntas sitte i et minutts tid og kjenne på kroppen og sinnet ditt. F.eks. kjenne på deg selv fra føttene til issen, og merke deg hvordan du kjennes ut. Så kan du gjøre det samme etter noen minutter inne i rusen. Og til sist det samme når du synes rusen er over. Lag noen sammenligningspunkter, f.eks. hvordan du kjennes ut i hofteområdet, magen, hodet, og legg merke til likheter og forskjeller mellom gangene du kjenner etter. Holdningene dine til verden eller til spørsmål i ditt eget liv kan du også se, tenke og kjenne nærmere på med slike enkle, punktvise før/under/etter-sammenligninger. Å være en smule metodisk sånn kan lettvint gi deg en verdifull systematisk vitenskapelighet i livet. Det vil være en bevisstgjøring av psykologiske sammenligningsprosesser som uansett pågår hele tiden, bare mye mindre eksakt og bevisst. Sånn kan du ukomplisert bygge deg opp en database over indre opplevelser, på områder der det aldri er andre tilstede enn deg selv. Det gir en oversikt i deg som bare du kan lage (– eller gå glipp av). Cannabis er storartet til å gjøre den typen utforsking av dine indre landskaper.