Akkurat den tanken har fascinert meg lenge.

Svenskegrensa er på 1630km, og store deler av den går i ekstremt tynt befolka områder - på begge sider. Både Norge og Sverige har sterke turtradisjoner, så det er ikke spesielt suspekt å bevege seg der. Det er selvsagt veldig begrensa hvor mye man kan smugle - og noen få kilo har mer å si enn man tror etter noen dager i strekk! - men på den annen side er kiloprisen visstnok ganske høy på en del pulverpreparater. Legg også til at ikke engang nazistene greide å ha et snev av kontroll over grensa, og de prøvde faktisk.

Alt i alt høres det idiotsikkert ut. Det er bare én liten detalj: Bortsett fra i ei novelle av Mikkjel Fønhus har jeg aldri lest om noen som har blitt tatt for å smugle gjennom skauen. Aldri. Og jeg har undersøkt problemstillingen. Selvsagt kan det hende jeg er udugelig i så måte, men jeg tror ikke det er årsaken til at det aldri har blitt overskrifter av det.

Og fravær av overskrifter betyr ikke at opplegget er sikkert, det betyr at opplegget neppe brukes: Uansett hvor sikker selve smuglerruta er, så hender det ganske ofte at ting blir rulla opp på den ene eller den andre siden av grensa. Folk tyster, det snappes opp under avlutting, spanerene følger dopet fra leverandør til leverandør, man spaner på en lokal distributør mens han tar turen hjem til en kar som nettopp kom hjem fra skauen, en last med GPS-sporing tillates å passere... Og da blir det sjokkoverskrifter, spesielt første gangen. Avisene digger kreative smuglermetoder. Hadde det skjedd burde det derfor vært kjent.

Det er altså trolig en grunn til at smuglerne velger å ikke smugle dop i tursekken gjeennom de dype skoger. Mangel på oppfinnsomhet? Neppe; det er en ganske opplagt tanke. Akutt allergi mot fuglesang og vakker natur? Nei, det er usaklig. Jeg har forøvrig selv snakket med minst et moteksempel: en fyr som i alle fall på et stadium i livet var tungt inne i et narkomiljø og som oppriktig elsker natur og harmoni. For lite transportkapasitet? Skal man smugle øl monner det selvsagt ikke med en ryggsekk, men kiloprisen på visse former former for ulovlig pulver sies å være ganske høy. Og ja: Jeg har gått såpass mye med tung sekk på lange turer at jeg vet akkurat hvor kjipt fem ekstra kilo er på dag tre - men hvis jeg var alvorlig i beit for penger, villig til å smugle narkotika og kunne tjene et femsifra beløp på å ha en litt tyngre sekk enn ellers..? Da hadde det ikke vært gnagsår og slitne skuldre som hadde hindra meg, det er i alle fall sikkert!

Så hvorfor?
Er det rett å slett for enkelt å smugle på den konvensjonelle måten? Hvis det er så latterlig lett å smugle som jeg tror det er, og bare en marginal brøkdel faktisk stoppes av tollerne, hva er da vitsen med å legge en masse innsats i et enda litt sikrere system? Hvis mesteparten av opprullinga skyldes politivirksomhet, og tollernes stikkprøver ikke engang er en relevant trussel, så er det meningsløst å sette inn støtet for å sikre seg mot de. Jeg vet ikke. Jeg sier ikke at dette er forklaringa, men jeg har ikke funnet noen bedre.