View Single Post
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Var borte i en time selv om det bare gikk noen minutter. Klatra rundt på balkongene på et hotell og ble guida av lokale ånder og noe som så ut som hieroglyfer eller sanskrit. Noen slags glødende tegn som fløt rundt i lufta. Jeg mente det var ånder der og trodde jeg var en shaman. (på kodein, alkohol, weed, morfin og ketamin). Opplevde litt delvis ufrivillig dansing for meg selv når jeg kom inn.

Satt også utendørs og tok en røyk ganske godt inn i ketamin formen, men fortsatt til stede. Så begynte monsunregnet og dekket alt som var med øredøvende lyd. Som om noen med den knapp skrudde på en white noise generator og det fikk meg til å sette kursen rett mot k-hole.
Prøvde å komme meg de ti metrene tilbake til rommet, men ble helt lamslått av den intense lyden så jeg tilbrakte noen minutter som en statue med ryggen mot veggen. Rart å komme til seg selv noen minutter seinere og tenke hva faen dreiv jeg nettop med. Satt og lo en stund.

Og den perioden jeg klarte å se på film eller spille dataspill og følte at jeg eksisterte i det. Mistet meg selv totalt. Inbiller meg at jeg spillte Chivalry vanvittig mye bedre med total innlevelse. Hodetelefoner og mus ga meg følelsen av at jeg var i ferd med å bli ett med maskinen. Milde Tetsuo vibber, men uten drilldo.
Kunne nesten lukte salt og stålfestet meg for bølger i stolen min når jeg styrte ei skute i Assassins Creed.

Skrudde av romlyset og lot diverse pc dippedutter og led crap lyse i en periode jeg var helt oppslukt i sci fi, spesiellt cyberpunk. Har fått et nærmest religiøst forhold til et par filmer siden. Som om jeg har opplevd de. Hadde et rituale der jeg så de samme tre filmene på rad utover natta mens ting kicket inn mer og mer.
"Jeg" var ikke til stede etterhvert, bare mottar info. Den beste beskrivelsen jeg kan gi er å få en film streama direkte inn i hodet Den delen av deg som vet hva du som person består av tar en pause, mens du tilsynelatende lever en film.

Tror jeg så alt som var verdt å se og det meste annet innenfor cyberpunk på et års tid. 1978-1995ish komedier var også jævlig gøy og jeg spekulerte konstant på hvem som gikk på hva. Så UFC 1-20 hver jul og gjorde det samme der.
Noen ting funket ikke. Hvis jeg satte på feil program så var det helt feil. Jeg var ikke i stand til å få med meg innholdet fordi alt jeg så var skuespillere istedet for karakteren i programmet. De stakk seg ut som om de var klippet ut av papp. Ble oppslukt i kropsspråket deres og trodde jeg kunne avsløre personlige problemer og drama som foregikk i mellom folka når de ikke filmet.
Sist endret av Bothrops; 28. oktober 2019 kl. 04:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.