Kameraten min klarte seg greit. Har kun truffet han 1 gang siden hendelsen. Grunnen for dette er at begge har streita opp livene etter det som skjedde, og derfor har kontakten blitt dårligere.

Han havna på sykehuset akkurat som meg, og ble vel skrevet ut noenlunde samme tidspunkt. Akkurat hvordan han opplevde det, det vet jeg ikke. Vi orka ikke å snakke om det den gangen vi møttes. Bedre å ikke rippe opp i slike minner uten videre, tenkte vi.