View Single Post
Hei og god morgen til dere alle!
Brukt lang tid på innlegget og er IKKE tull, håper så jævlig dere kan hjelpe har vært her noen år! Elsker forumet og alt det har lært meg fra. debattstil forbedringer til rusvett så søker svar hos dere!


Har siden en ganske nylig hendelse brukt rusmidler så ofte som mulig, har vært innom det meste men foretrekker helt klart benzo og amfetamin. Det er fordi jeg slipper å konfrontere andre versjoner av meg selv som jeg finner forkastelige og unaturlige ifht. mitt etablerte bilde av meg. Skuffer meg selv dypt nå som jeg ødelegger alle etablerte idéer om meg selv.

Jeg opplever nå som rusfri et altomfattende funksjonstap i alle arenaer. Det er vanskelig da jeg nylig under innflytelsen hadde stor sosial omgangssirkel, kjæreste og en veldig komfortabel plass sosialt på skolen. (Går om igjen, måtte slutte på skolen etter hendelsen). Opplevde at jeg var en attraktiv morsom og sjarmerende person.

Nå er jeg 4 mnd. rusfraværende og har ikke hatt bedring til tross for ønske om det. Begynt å trene, unngår ingen situasjoner til tross for ubehagelige angst anfall. Isolasjon, likegyldighet, konstant panikk (særdeles nå som jeg får det ned på papir) og uforklarlige smerter i bein/armer. Sov 3 timer i natt, begynt å drikke alkohol for å roe ned men misliker ruseffekten.

Bedt om second opinion fra en lege i tilknytning til psykologen min. Hun sa: "Må nok være like kjedelig som fastlegen din å anbefale Sedix eller Cipralex". Det har ingenting med kjedelig, jeg har mistet alt håp, fantaserer om å skyte heroin igjen ut av desperasjon.

Har vanskelig for å få "rusfrie" venner da mine gamle venner som likte meg i August spør meg om jeg tar skudd for å gå på skolen og kaller meg narkis osv. Ikke at det er noe problem med ord men var egentlig min feil som forventet noe annet. Har veldig stor sosial angst og som regel panikk bare jeg hviler hjemme.

Anstrenger meg veldig for å holde oppe sosiale forhold da jeg ikke kan ha nære relasjoner på normalt vis. Redd for å være et offer. Trekker meg tilbake når jeg føler meg truet. Siden hendelsen er jeg veldig opptatt av selv preservasjon og skytevåpen for å kunne sikre meg mot trusler.

Beste tiden min var sammen med tunge narkomane i 40-50 års alderen. Jeg var aldri et offer der. Trengte ikke å "legitimere mine behov", de hadde forståelse for situasjonen. Hadde maskinpistol og vanlig Glock 17 selv om hard avtrekker. Ble dessverre tatt av politiet på feil tid. dok. falsk, dealing, truende adferd, tyveri og ran. Dette går ikke enten må jeg velge yrkeskriminell eller rusfrihet og normalt liv.

Dette høres merkelig ut men sist da jeg og min omsorgsperson ble utsatt for noen personer tok de seg inn og truet oss på livet med pistoler. Voldtok min mor og slo. mye annet som jeg ikke vil skrive som skjedde med meg.

Har en far som banket meg jevnlig som liten. Men han har fått fortjent. 13 bekymringsmeldinger osv, begge foreldrene mine ruser seg og. Moren min havner stadig i problemer i sine nære forhold. Har fungert som psykolog for hun. Bor ikke hjemme men er alt av familie jeg har og bryr meg om min mor veldig mye.

Ikke engang Neurontin var snakk om selv om jeg gikk til fastlegen for å høre om Oxazepam ifbm. benzo nedtrapping da jeg tok 20 stk rivotril i døgnet samt skjøt 350mg amf daglig. Fikk nei. Skjønner ikke hva problemet er og jeg har sagt at jeg sliter med alt daglig dags nå.

Får sånn svette, skjelving og rastløshet. Blir til slutt så sur jeg kunne ha sparket tennene ut av kjeften på legen! Vanskelig å innrømme sånt sinne til psykologen og vanskelig å vite hvor man skal begynne. Noen som har noen tips sånn at jeg blir tatt alvorlig?

Selv i dag er vi i fare pga. samme folkene og hovedmannen er tilbake i byen jeg bor. Får vondt i hjertet av situasjonen- Uten å overdrive. Det er ikke meg som har pådratt meg disse folkene og håper dere forstår at jeg IKKE har noe imot min mor for at hun lot seg lure. Hun har PTSD.

Blir så jævlig oppgitt over helsevesenet når ingen tilbyr lindring av plager. Responderer dårlig til Cipralex. Blir verre. Legen er uenig og mener det er beste medisin. Har tatt alt opp med psykologen men nå har jeg gått der i 3 mnd. og er desperat, noen som vet om hjelp?

EDIT: Står 350mg dagen, mente pr injeksjon, sorry for den. Og er 1 år 4 mnd siden hendelsen. Har brukt substanser i strekk frem til rusfrihet nå på 3 mnd. Håper dere forstår!
Sist endret av HeltKlartUtenTv; 26. mars 2019 kl. 12:22. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.