Men hvorfor er noen så gode i matematikk, da? Jo, altså. Hjernebarken i isselappene medvirker i det meste av den krevende matematikken. Den delen av overhjernen som ligger mellom frontlappene og bakhodelappene, oppunder skalletaket. Høyre isselapp har mest å gjøre med enkel telling, vurdering av relative størrelser osv. Mens venstre isselapp tar seg av det som krever mer presisjon (som aritmetikk). Evnen vår til å løse ulike matematikkoppgaver avhenger veldig sterkt av hvor godt disse to isselappene kan kommunisere med hverandre.

Grunnleggende intelligens er så klart medfødt. Men selv om man er intelligent er man likevel avhengig av stimulans fra miljøet rundt seg for å kunne utnytte iboende intelligens og utvikle ferdigheter, da. Forøvrig syns jeg ikke at man egentlig har rett til å klage over at man ikke er dyktig i noe når man slettes ikke har prøvd særlig hardt.