Godt oppi tjueårene, etter å ha visst at jeg har ADD i sikkert 10 år, klarte jeg endelig å stable sammen motivasjonen til å bestille legetime og dermed utredning.

For noen med ADD hvis de vet at en utredningsprosess ser slik ut:

1. Bestill legetime - 2 uker venting
2. Få psykologtime - 3-6 måneder venting
3. Gå på psykologtimer - 1-3 måneder
4. Gå tilbake til fastlege og få medisiner - 1 måned

Så kommer de aldri til å gidde å slenge seg på det toget. Det er et iboende symptom av det å faktisk ha ADD/ADHD at man ikke gidder å gjøre det.

Som sagt etter 10 år så satt jeg en dag og tenkte fuck it hvorfor ikke bare bestille en legetime. Prosessen startet og jeg gikk til psykolog. Siden jeg har ingen andre diagnoser eller problemer, ingen familie problemer eller traumatiske opplevelser, så var vi ferdig med "background checken" og psykolog hadde utelukket muligheten for at det var andre grunner til mine symptomer etter kun 1 45 minutters time. De neste timene gikk på quizzing om hvorfor jeg tror jeg har ADD samt tester som gikk på dette + snakk med foreldre.

Endte vel tilsammen med 3 psykologtimer hvor 2 av de var dobbelt timer. Konklusjonen fra psykolog i etterkant var at jeg hadde ADD, men ikke fikk medisinering siden jeg ikke hadde kjørt livet mitt i avgrunnen. Mastergrad, klarte å fullføre skolen etc.

Hvis problemene dine ikke raserer livet ditt ved å gjøre deg til gjeldsslave, skole dropout eller lignende så vil jeg på det sterkeste anbefale å prøve privat framfor offentlig. Jeg fikk tilbud om gruppetimer for å mestre problemene mine hvis jeg husker rett. Er til å le av.