Hvilken: Imot naturen av Tomas Espedal.

Hva: En samling korte tekster om arbeid og sorg.

Hvorfor: Fordi jeg mener Espedal er en av de beste norske samtidsforfatterne, og jeg har lyst å lese alle bøkene hans.

Hvordan: Enten er jeg begynt å gå lei av stilen hans, var i dårlig humør, eller så er ikke denne boken så bra som kritikerne mener. Den var i og for seg veldig fin, men den var litt skuffende i forhold til de andre bøkene hans jeg har lest. Den virker oppskriftsmessig i sin naivistiske prosa, og selv om tematikken er alvorlig nok gikk den ikke like mye inn på meg som foregående bøker har gjort. Boken er kort og lettlest, så kanskje jeg gir den et nytt forsøk om ikke så lenge.