Jeg var alltid den som drakk mest, Blacka ut og slåss og kunne bli skikkelig klovn i fylla. Det vokste jeg heldigvis av meg, men det var ingen tvil om at rus var noe som ga meg noe. Ro i hodet. Fikk sove som var noe jeg har slitt med hele livet. Etter vgs og militærtjeneste prøvde jeg meg som rørlegger, assistent på en spesialskole for autister, som førte meg inn på UiO og spesialpedagog utdanning. Klarte av en eller annen grunn det ganske enkelt, selv om jeg drakk meg sanseløs 3-4 ganger i uka. Ofte alene. Etter hvert gjenoppdaget jeg cannabis som virkelig hjalp meg. Fikk kommentarer om at jeg så så frisk og rask ut om dagen.
Fikk sove og fikk faktisk slappe av. Men jeg klarte ikke bare bruke litt.
Jeg brukte mye, hele tiden, hver dag og det begynte å komme bivirkninger som angst, paranoia
Og mye annet. Synes det var ekstremt vanskelig å slutte med og fikk resept på sobril og henvisning til dps

Derfra var jeg sykemeldt, og rusbruken eskalerte.
Alkohol, kokain og rivotril var standard pakka. Men etter hvert gjorde bare kokainen meg uvel og jeg ble nervøs og nedturene ble verre og verre og jeg justerte med mer rivotril. På den tiden var jeg så selvdestruktiv at jeg ga faen i hva jeg puttet i meg og jeg har prøvd omtrent alt som finnes bortsett fra GHB.

Så fikk jeg kontakt med en som solgte oxynorm. Og der fant jeg endelig det jeg lette etter. Jeg skulle dø men jeg skulle hvertfsll føle meg så bra som mulig til jeg skulle ta den overdosen. Men ettersom Behandlingen fortsatte hod dps begynte det jaggu å hjelpe. Men jeg hadde da et opiat og benzo problem. Ikke noe småtterier med andre ord. Oxytilgangen vakke stabil så jeg gikk for første gang ned til Brugata og kjøpte et par kvartinger heroin. Og jaggu funka ikke det og. Det er vel 3 år siden nå. To opphold på avrusning på Aker sykehus og tok en avgjørelse om å gå inn i LAR. De får mye dritt kasta etter seg men de har behandlet meg med respekt og vært tilgjengelige da jeg trengte eller lurte på noe. Går på subutex nå og ryker på en xanax eller 5 sv og til. Men jeg har lært ekstremt mye om meg selv og det finnes svært få medikamentløsninger på psykiske problemer. Msn må jobbe med seg selv.

Dette ble langt og muligens rotete. Man tåler mye før man trenger sterke medisiner dom a og b prep. Du vet ikke du har et problem før du er langt inni det. Ta vare på dere selv og be om hjelp hvis dere trenger det. Stigmaet rr ikke så jævlig som det har vært og det blir mer og mer akseptert og bedre behandling tilgjengelig.