Paradokset med legemiddelloven, den såkalte etikk, ADHD-medisin og fortelling av sannheter i anamnesen; er at legene bør og vil gjerne høre hele historia – men du bør ikke fortelle den. Hippokrates gråter, jeg vet. Har du derimot lyst å ivareta din egeninteresse, istedenfor å konformere til samfunnets nåværende holdning til ’etikken rund sentralstimulerende’ slik at du kan prøve og få den beste mulige medisiner for deg uten mye fuzz, bør du holde kjeft om illegale rusmidler. Også din eksperimentering med Ritalin. Jeg har røyka i nærmere 20 år, har også brukt amfetamin i lange perioder. Nå avtok amfetamin bruken helt naturlig og uten noe vanskeligheter – det var aldri snakk om noen avhengighet. Cannabisen måtte jeg slutte éne og alene pga. de nye rustestene i politibilene, ikke engang helgebruk er aktuelt – barnevernet og alt det der konservative tullet. Når jeg fikk utskrevet Ritalin hadde jeg akkurat vært i Seattle og røyka på grava til Jimi Hendrix – hadde den talen klar hvis de skulle pisse teste meg. Det gjorde dem dog ikke, selv om jeg ser ut som en ordentlig venstre raddis. Hadde jeg ikke hatt kjennskap til det duste regelverket å den forskrudde etikken rundt utskrivning av sentralstimulerende midler, kunne jeg godt ha fortalt ADHD-legen hele min historie. Nå sier jeg ingenting, nada. Hvis du sier noe om bruk kan du for eksempel mer eller mindre kysse Vyvanse og dex farvel. Alt handler om muligheten for misbruk for etikken, det er derfor de skriver ut de latterlige depotkapslene i første instans og attpå til er konservative på dosen.