Jeg tror det å ha en god samtale kan ha terapeutisk betydning, og det å forakte og hate på seg selv og det man har gjort i fortiden, ikke er den beste psykologiske tolkning av seg selv å ha. Sant eller ikke, så blir det negativt. Tror man på at en samtale kan helbrede, at ord kan fylle og løfte opp, flytte fjell og perspektiv, så skjønner man også hvor enormt potensiale [i]samtalen på mdma[/b] kan ha.

Jeg har sett folk kvitte seg med ti tonn ballast på mdma, og selv om bruk av mdma kanskje ikke er bærekraftig, og jeg ikke syns måten det virker på er god i seg selv, så lar det seg ikke skyve under teppet at man kan få lettet hjertet sitt betraktelig på mdma, og det kan noen ganger være veldig psykologisk sunt å få snakket ut om tingene.

Noen ganger bare å klare å snakke om de..