Hvis MDMA åpner opp sperrene og tillater meg å fortelle kompisen min eller dama mi hvor mye de faktisk betyr for meg og hvor mye kjærlighet jeg har for dem, så er det jo ikke falskt. Dette er jo følelser jeg har inni meg, men som stagges av ting som stolthet, frykt for å føle meg dum osv. Det er det som er så fint med MDMA. Har aldri angret på noe jeg har sagt til noen på en roll.

Ikke for å virke frekk eller noe, men det virker som de negative tingene du nevner har mer med deg selv å gjøre, eller settingene du har brukt det i, og ikke stoffet i seg selv. Man blir mer tillitsfull og empatisk, og det er derfor jeg mener at det ikke er et partydop. Det er et stoff som man kun burde ta med sine nærmeste venner og folk du er glad i. MDMA har uten tvil forsterket båndet jeg har mellom venner og dama, og det ble ikke mindre sterkt etter rusen er gått ut.

Hva med alkohol som kan få deg til å si og gjøre ting du ALDRI ville sagt eller gjort ellers? Der har du virkelig noe son er "falskt".

MDMA gjør som regel at du er mer kjærlig og gir mer av deg selv enn til vanlig, og det kan faktisk være veldig positivt. Det kan være veldig åndelig sunt å ta en pause fra alle nevroser og tullete sosiale barrierer. Digg å kunne gi bestekompisen din en klem og si du er glad i ham uten å føle at du må påpeke at du ikke er homo osv. Jeg vil egentlig påstå at du har brukt det feil, utifra hva du forteller.