MDMA har jeg bestemt meg for å aldri noensinne røre igjen.
En gang var jeg edru rundt kompisgjengen min da de turet og jeg var vitne til hvordan de oppførte seg på denne substansen - de trodde de hadde ekstremt dype samtaler og ble meget overdrevent empatiske og snille mot hverandre. I virkeligheten, fra mitt edru perspektiv, fløy de rundt i leiligheten mens øynene trillet rundt i skallen på dem. De gjentok seg selv i det uendelige og samtalene de hadde var på grensen til meningsløse.
Jeg innså der og da at MDMA gir deg en illusjon av
at man har dype, viktige samtaler mens det i virkeligheten nesten bare er vrøvl. Til tider var det umulig å forstå hva de ville frem til med tingene de sa.
For kompisene mine, subjektivt, var det sikkert en herlig kveld og de følte nok at de bondet med hverandre og følte enorm kjærlighet for seg selv og hverandre.
Jeg derimot innså hvor falskt dette er og at det er MDMA'en som lurer deg til å tro at du connecter på et ekstremt dypt plan med andre mennesker.

Det var rett og slett flaut å tenke på at jeg selv har hatt flere titalls sånne kvelder og holdt på akkurat sånn som de gjorde.
MDMA er på grunn av dette et av de falskeste stoffene jeg vet om, og personlig har jeg bestemt meg for å aldri ta det igjen, ei heller være rundt mennesker som er påvirket av det.

For ikke å snakke om hvor skadelig det kan være for psyken og hjernens evne til å føle glede og lykke.

Det er bare my two cents, og jeg har ingen problemer med at folk turer, men jeg holder meg i så fall langt unna