Økonomisk sikkerhet/velstand har historisk sett vært adskillig viktigere for et godt samliv enn kjærlighet. Klarer ikke den ene parten være med å dra lasset så er det i min verden helt legitimt å spørre seg som en orker å drasse med seg en blindpassasjer på livets vei. Forhold ryker, vi sliter hverandre ut etter en stund. Det er utroskap, krangel og hushelvete. Halvparten av ekteskapene ryker.

Er økonomisk vekst og det å være en del av verdistigningen alle boligeiere har hatt et dårligere utgangspunkt for et godt samliv enn å satse på kjærligheten der en vet at statistisk så går det skeis likevel? Og for ts så vil det svi dobbelt. For om det blir slutt med dama om noen år så har han ikke bare tapt i kjærlighetens lotteri. Han har tapt på boligmarkedet også. Og det kan bli svært kostbart. Og rakner boligmarkedet så er han ikke dårligere stelt enn andre nordmenn. Men han er om han lever som en fillefrans med en dame som koster ham dyrt.