Ble stoppet av politiet på veien - 5 minutter etter jeg hadde røyket en feit joint.

Jeg hadde hatt en 12 timers arbeidsdag og kjørte rett til en kompis, som hadde ferdigrullet Jay.
Jeg ble grisefjern og dro rett hjem, kjørte ikke akkurat stabilt på veien. Plutselig ringer kompisen min, jeg tar mobilen og svarer. Hadde visst glemt igjen snusen og weeden min hos han. Bestemmer meg for å snu for å hente tinga mine.
Heldigvis var det en rundkjøring 100 meter foran meg, så jeg velger å snu der. Loka og fjern finner jeg ut at jeg må kjøre bånn gass til rundkjøringa for å "spare tid", tenker han som ellers har ligget 10 under fartsgrensa resten av turen. Idiotisk!

Jeg gasser på og tar en skikkelig u-sving, i det jeg ser blålysa i speilet.
Kroppen fryser, mobilen holder jeg fortsatt inntil øret. Den slipper jeg rett i fanget. Jeg blinker ut av veien og stopper i veikanten. Jeg ser meg i speilet, blodsprengte øyne!
Bilen stopper bak meg. Jeg tenker; hva hvis han lyser meg i trynet? Da er jeg dødsdømt!
Jeg får panikk og går rett ut av bilen, selvom jeg vet man skal bli sittende.

Deretter ser jeg på politibilen, ut kommer Én av de to politimennene. Han går rett bort til meg og spørr; vet du hva du har gjort ulovlig?
Ja, jeg kjørte over fartsgrensa, snakket i telefonen og glemte å blinke i rundkjøringen? Så krymper jeg sammen og forklarer at jeg har blitt mobbet på arbeidsplassen og at jeg var sliten etter en lang arbeidsdag.
Politimannen stirrer meg i øynene, deretter ser han på arbeidsklærne mine.

"Bli her" svarer han, før han går tilbake til politibilen for å hente noe. Jeg var nesten sikker på at han skulle hente han andre og håndjern. Politimann nr.2 går ut av bilen, de møtes, snakker sammen.
Så får jeg beskjed om å blåse i en alkotest. Null komma null, svarer han smilende.

"Selvom du gjorde noen fortredelser, skal vi la deg passere for det i kveld. Du visste selv hva du hadde gjort galt, så får du ha en fin kveld videre!"

Begge snur seg og går tilbake til politibilen. Jeg setter meg sjokkert og lettet bak rattet igjen og kjører hjem igjen.
Jeg har virkelig ikke peiling på hvor lang tid de brukte, men de minuttene føltes som de lengste i mitt liv. Kanskje derfor jeg kan beskrive det så godt og!