Om målet er å guide psykedelisk behandling på en god måte er nok det "letteste" (hvis det er lett å gi opp alt og å vrenge alle mørke hjørner av din egen psyke) å dra til Amazonas og å gå i lære under en erfaren ayahuascha sjaman/veileder...

Er dessverre vanskelig å gi noe enkelt svar på hva holdningene i akademia er angående psykedelika, men Norge er et temmelig konservativt land hva gjelder rusmidler, så mange har vel som utgangspunkt at de ikke vil "drive med dop", hvis de i det hele tatt har tatt stilling til psykedelika. Jeg har innteykk av at mannen i gata tror jo mer eller mindre at man blir gal av å ta LSD så det er lang veg å gå før vi kan vente noe betydelige omveltninger.

Husk at de som er for psykedelika er en minoritet, men en veldig tydelig en. Det er ikke noe nytt at rusliberalere sier at det er endring i vente.

Når det er sagt, så tyder denne artikkelen i Tidskritet for den norske legeforeningen på at vinden kanskje er i ferd med å snu. Er veldig mye å si om det, så kan ikke fange alt her, men tror det er de store linjene i tiden.

Så til spørsmålene dine

Lever jeg bare i en romantisert fantasi, eller er det faktisk grunnlag for det jeg ønsker?

Det finnes folk som forsker på psykedelika. Her til lands har Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen forsket på MDMA med varierende hell. Er utrolig mye å si her, men det er definitivt et eksisterende forskningsfelt som det er mulig å bli en del av. Om du kan bli en del av det er et litt mer innviklet spørsmål, og kommer an på en hel del andre ting. Det krever høyt ambisjonsnivå å bli forsker, og det er mye man kanskje ønsker seg som man må si nei til for å bli forsker. Hvis hovedinteressen bare er psykedelika generelt så er ikke det tilstrekkelig. Du må ville drive med alle de kjipe tingene forskere må forholde seg til, være det innviklet statistikk, universitetspolitikk (aka rævslikking).

Hva er holdningene rundt psykedelika på universitetene, er det noe man faktisk kan skrive og snakke om uten å bli støtt ut helt?

Som student er det nok best å holde hodet lavt. Mange negative holdninger til folk som er interessert i rusmidler (delvis med rette vil jeg nå si). Etablerte forskere som har bevist sin seriøsitet kan nok i større grad utfordre majoriteten, men hvis du setter deg litt inn i forholdene rundt Krebs og Johansen så ser du at det kan ha en del konsekvenser også. Om 10 år er det kanskje helt anderledes.


Hvordan går man frem for å utdanne seg slik at man kan drive med slikt hvis det blir lovlig?
Er det slik at hvis man retter en evt. bachelor/mastergrad innen psykedelika, at man kan få jobb andre steder uten å bli støtt ut helt?

Først gradene du må ha:
MINST en master. Men kommer også an på. Om du feks. har en bachelor i england og har knyttet kontakter i de rette forskningsmiljøene kan du hoppe rett inn i en lab og ta doktorgrad på psykedelisk forskning. Dette er ikke noe som bare skjer, det krever enormt med hardt arbeid, evner og sikkert en dose flaks også. Du er ikke alene om å ville jobbe i det feltet.

I Norge er det verre. En master som er veldig forskningsorientert, feks. nevrovitenskap kan være første steget på veg mot psykedelisk forskning. Da ser du på minst 5 år på lesesalen, og det er gitt at du kommer inn på første forsøk, er ganske høye krav.

Ellers er en doktorgrad et naturlig skritt å ta etter master. Vi snakker da om en grad på kanskje 4 år, etter 5 år for å oppnå master. Da kan man også komme fra flere felt, men jeg tenker biologi, medisin eller psykologi er naturlige steder å starte hvis man er på veg mot psykedelika.
Finnes ikke egen grad i psykedelika, men det berører jo flere av de feltene jeg har nevnt, så man kan styre seg i den retningen etter som man stiger i universitetsgradene og får mer autonomi som student.

Hvis du vil jobbe utenfor forskning, altså som terapeut er det ingen veg utenom å ha lege eller psykologtittel, og det betyr profesjonsstudiene med mindre du vil ta sjansen på utlandet. Leger er de eneste som har mulighet til å gi medisiner, men sjekk ut ketaminklinikkene i oslo for å se litt på hvordan andre gjør det. Der samarbeider somregel psykologer og leger, og det er vel egentlig det vanligste oppsettet når man bruker medisiner i psykologisk behandling.

Eventuelle muligheter kommer an på deg, din utdannelse, og din CV generelt. Om det eneste du har er et verv i studentlaget til Emma Sofia og at du har testa litt greier her og der så kommer du nok ikke så langt noen steder, men du blir nok ikke avvist fordi du har forsket på psykedlika, så lenge forskningsarbeidet har vært seriøst.

Ville man hatt mulighet til å spesialisere seg i det ved evt. profesjonsstudie?

Hva som skjer etter endt grunnutdannelse er opp til deg. Sikkert mulig å komme seg i den retningen etter hvert, kanskje noen kurs i utlandet. Er ikke godt å si hvordan feltet ser ut om 6-7 år, men jeg vil gjette at det er mulig.

Hvordan ligger mulighetene an for å drive med forskning på område?

Som alt annet her: det kommer an på. Umulig å si hvordan ting er når du er ferdig utdannet, men psykedelisk forskning er definitivt i vekst. Hvor stor den veksten faktisk er kan jeg ikke si noe om. Har du det som skal til kan du få det til, men om du har det vet du ikke før du står der.


Ble ganske langt det her, beklager det, men du stiller litt vanskelige spørsmål. Det virker for meg som om du ikke har helt greie på hvordan forskning/universiteter fungerer. Det hadde ikke jeg heller da jeg gikk på videregående og det er ikke noe galt i det (skal ikke si for sikkert at jeg har det nå heller hehe). Bra du spør, men jeg tror du starter i litt feil ende.

Ikke velg en utdannelse fordi du har tatt psykedelika og kunne tenke deg å holde på med det resten av livet. Velg en utdannelse fordi det er et emne som interesserer deg. Hvorfor vil du forske på psykedelika? Er du interessert i menneskene? Er du interessert i biologien? etc. etc. Dette er sånt du kan snakke med rådgiver om.
Betyr ikke at du ikke kan interessere deg for det, men at man liker en hobby betyr ikke nødvendigvis at man bør prøve å gjøre den til jobben sin.

Et studie er en lang og strevsom reise, og ikke noe man bør legge ut på uten å ha ha vurdert flere ruter, gransket mangfoldige kart, og forsikret seg om at det stedet man er på veg til faktisk er der man ønsker å ende opp. Du står foran et enormt og viktig valg, så sørg for å sette deg inn i mulighetene før du velger en av dem.

Håper dette hjalp, bare spør hvis det er noe mer du lurer på.

Lykke til!

Forresten, søk på psykedelika i det norske psykologtidskriftet sin database gir ganske få treff, men den korte teksten her fra 2017 kan jo være interessant lesning for noen som vil måle temperaturen på norske holdninger til psykedelika.

Og ta forøvrig en titt på denne artikkelen fra MAPS som handler om nettopp det du lurer på.