Regner med du spør for å slippe.
Hvis du ikke har barn og driter i hva andre tenker om deg så er det en meget enkel utvei her.
De kommer til å sette deg på et eller annet tiltak som jobbsøkerkurs eller lignende. Vær UTELUKKENDE positiv til hva enn de måtte komme med av tiltak. Dette gleder du deg til og ser frem til å komme i aktivitet. På et eller annet tidspunkt får du en praksisplass eller intetsigende pissarbeid som utelukkende er SKAPT (ikke behov) for å holde deg i aktivitet.
Her er din gyldne mulighet. Møt opp med stor iver og glede. Ved lunsjtider så får du et «anfall» i kantina, legger deg ned i fosterstilling, tisser på deg og roper på «MAMMA» så høyt du kan. De kommer ikke til å plage deg med hverken tiltak eller jobbsøkerkurs på en LAAAANG stund.
Har selv gjort dette med stor suksess og veien til uføretrygdet ble for min del ganske kort både tidsmessig og utredningsmessig.
Når de tar i situasjonen i terapeutisk sammenheng senere så aner du ikke hva de prater om. Dvs hendelsen er fullstendig fremmed for deg.