Jeg vet ikke hva som er riktig for deg i din livsprosess, men meditasjon eller det å sette av tid til å se innover i seg selv har jeg trua på. En kan kalle det så mangt spør du meg.

Jeg vet ikke om bestefar noen sinne har meditert slik som vi prater om her – en dog virker det som om han har et ålreit liv, så kanskje han mediterer uten å kalle det meditasjon? Finnes det ikke også noe som heter kontemplasjon og refleksjon?

Hva tenker du selv, egentlig? Hvordan kommer en seg inn i en aktivitet eller øvelse? Hvordan kommer en bokser seg inn i en boksering eller hvordan kommer en stand up-komiker seg i humør? Hva er underverker? Er underverker store eller også små? Gjør du det feil? Hva er dét? Hva betyr feil?

Jeg svarer til dine spørsmål og deler av meg basert på min personlige, menneskelige erfaring og gjør et forsøk på å se om det finnes noe mer spennende i det her.

Meditasjon for meg sånn jeg oppfatter det er nærmest et utgangspunkt for all aktivitet. Slik som vår våkne tilstand avhenger av søvn så avhenger på en måte sinnet eller mennesket av en slags opprinnelig tilstand hvor alt springer ut i fra.

Dermed er det kanskje ikke snakk om hvem det fungerer for, heller hvordan det fungerer for hvert individ. Jeg tror den meditative tilstanden ligger latent i alle og enhver og at vi kan lære å komme i kontakt og bli kjent med denne dypere opplevelsen.

Jeg tror den bitte-lille innsatsen jeg har lagt i sittende meditasjon med fokus på pust, observerende meditasjon med fokus på tanker og guidet meditasjon med mantra kan være et fint slags avspenningsrituale for min del.

Av en eller annen grunn tenker jeg at meditasjon skal løse alle problemene mine hvis jeg bare gjør det ofte og lenge nok.

Jeg tror jeg har blitt mer reflektert etter jeg begynte å meditere for omtrent fem år siden i tillegg til at jeg kan ha blitt på en måte mer oppmerksom på meg selv og mitt indre også på grunn av at jeg har vært så heldig å praktisert noe ashtanga yoga i perioder.

Når jeg skriver dette så ser jeg på et vis at jeg kanskje kan ha samme innstilling som det du har nå, men jeg vil råde deg til å fortsette rolig i ditt tempo og se om ikke du kanskje finner en balanse i det på et vis med tiden.

Etter å ha skriblet litt sitter jeg på en måte igjen med at det handler om å finne sin egen vei inn i meditasjon eller sitt eget indre. Kanskje finnes det mer i mennesket enn tanker, identitet, masker og annen såkalt kondisjonering.

Noen sier at vi her i vesten kanskje er bedre tilpasset aktiv meditasjon, slik som guruen Osho har formidlet. I motsetning til det jeg antar er østlige varianter slik som Zen, som for meg virker særs krevende. Gående meditasjon er jo også et fenomen. Noen gjør breathwork eller holotropic breathing.

Vi mennesker vil være i kontakt med det skapende element for å bevege oss med livet akkurat slik som jeg antar at en regndråpe som faller ned fra skyene vil gjenforenes med havet.

"Hvem er jeg?".

Hvordan er det å lese dette da, folkens?