View Single Post
Sitat av candela Vis innlegg
Hei, jeg er dame og føler egentlig at jeg burde like gaming, ettersom jeg er på et geeky studie og alle vennene mine gamer. Har lyst til å like det også, det virker jo morsomt... for de som liker det. Jeg bruker forresten også løsvipper, ville ha brukt løshår om jeg ikke hadde fantastisk langt vakkert hår naturlig, generelt opptatt av utseende. Ser dog ikke på paradise, heller fiktive sykehusdrama. Uansett.
Vis hele sitatet...
Du, candela. Jeg forsøker på ingen måte angripe deg, eller noe slikt. Ønsker ikke å tråkke noen på tærne her. Men hva har egentlig dette med trådens kjerne å gjøre? Jeg tenkte ikke så mye på det første gangen jeg så deg utbrodere noe så voldsomt i beskrivelsene av deg selv. Men nå ser jeg at du greier å flette dette inn i de fleste tråder, og lurer i grunnen på hvorfor du gjør det. Regner med at det er for å få ventilert noen følelser som ligger på bunnen der eller skape en slags reaksjon. Ville også bare tipse deg om at du ikke nødvendigvis får den oppmerksomheten/blir oppfattet slik du selv ønsker å fremstå ved å skrive slike ting, da. Er helt sikker på at det ikke kun er jeg som har lagt merke til måten du formulerer deg på, dessverre. :/


Sitat av candela Vis innlegg
Det eneste jeg har likt litt var et MMORPG hvor jeg hadde en hel squad som hjalp meg så jeg ikke trengte å være så redd for å dø. Men det ble også fort kjedelig. Jo, og så likte jeg flåklypaspillet veldig godt som barn! Og litt supermario. Tror dessverre at gaming ikke er noe for meg, enda jeg egentlig til og med er motivert for å bli glad i det.

Men jeg har litt lyst til å prøve Zelda. Har dere prøvd det?
Vis hele sitatet...
Videre ønsker jeg bare å si at du ikke trenger å like noe fordi du føler at du bør ettersom vennene dine gjør det eller fordi du går på et bestemt studie. Hvorfor i alle dager må du gjennomføre noe som stresser og frustrerer deg tilnærmet hele tiden? Jeg syns ikke noen skal føle seg presset til å gjøre noe som helt klart ikke faller i smak uansett. Du sier jo svart på hvitt at du selv føler at du burde like det og at du betviler at du noen sinne vil like det. Jo da, det finnes dager der jeg skulle ønske at jeg var interessert i å bake, for eksempel. Men hvorfor pese med noe som rett og slett ikke later til å være noe for deg? Jeg ser ikke helt hvor behovet ligger. Du trenger ikke gjøre dette for å passe inn! Bare vær deg selv, se på fiktive sykehusdrama og fortsett med make-up som du helt klart er mer opptatt av. Tror du får mye mer ut av det enn å være på evig jakt etter noe som muligens ikke eksisterer. Drit i hva alle andre måtte mene og tenke.

For øvrig tror jeg en av grunnene til at veldig mange mennesker liker pengespill/dataspill/spill er fordi det stimulerer belønningssystemet i hjernen vår. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet, og slikt kan øke hjernens mengde av denne signalsubstansen. Dette stoffet, dopamin, er en slags naturlig stimulans som faktisk sies å holde hjernen aktiv. Har lest at hjerneforskere ved Århus universitet fant at dopaminnivået stiger tre ganger så mye når man spiller voldelige dataspill som når man inntar en dose med gatekokain f.eks. Da er vel ikke denne formen for "ikke-kjemiske rusmidler" noe for deg. Men man kan altså utløse en rekke signalstoffer ved andre former for aktiviteter som gir velbehag, intensitet og ekstase. Sex, jogging over distanse, forelskelse, ekstremsport, spising, spinning i helsestudio og så videre. Kunne sikkert skrevet mer om dette hvis det var behov for det, men enkelt forklart er dette en teori. At det skaper neurobiologiske endringer i visse deler av hjernen, rett og slett.

Syns heller ikke TS skal presse damen sin for mye med dette. Det kan jo føre til stikk motsatt resultat av hva han ønsker å oppnå. Men hvis jeg skal komme med forslag ville jeg sagt meg enig i mange av forslagene her. Little big planet, Mario Party, Mario Kart, Super Smash og så videre. Men hvis du virkelig vil vekke interessen hennes trenger du kanskje ikke fokusere på multiplayer i begynnelsen, nødvendigvis. Hva med å introdusere henne for noen spill som har singleplayer men som kan øke interessen hennes for å spille mer? Er helt enig i at grafisk design og artwork kan ha mye å si her. At det har sjarm, inneholder søte karakterer fra f.eks Studio Ghibli? Da har man jo Ni No Kuni som er et kritikerrost Role-playing-spill. Eller hva med Psychonauts, The Binding of Isaac, Kingdom Hearts (søte Disney-karakterer), Okami (litt Zelda-aktig), Vessel, The Night of the Rabbit, Disney Universe eller et art game som Flower? Man må jo begynne et sted, tenker jeg.

Er glad i de fleste sjangere selv, egentlig. Men jeg regner med at smaken hennes ikke faller helt innenfor The Elder Scrolls-serien, Dragon age, Fable, Dragon’s Dogma, The Witcher og så videre.