Helt enig med deg, men vær så snill og ikke kast møkk på schizofrene da. Schizofrene er syke, mens idiot er idiot.

Det er jo forsåvidt greit.

Ja, det er det. Merk deg, at en pyramide er på en måte en 3dimmensjonal trekant. Trekanten er vel blant de konstruksjonene, som er absolutt stødigst og mest solid.



Vi kan begynnne med å helle sand på en rett flate. Hvilken form får vi da? Jo, noe i en retning av kjegle og pyramide. Det sier jo noe om denne formens stabilitet. Er ikke du enig også?

Så kan vi ta det et steg til. Hvis de menneskene hadde hatt samme opphav, så skulle de ha hatt språk, som i vertfall ha visse likheter blant sivlisasjonene. Har disse sivlisasjonene det? Nei! Det nermeste vi kommer en felles platform, er at de har tegnskrift. Men tegnskriften er så fundamentalt forskjellig, at de ville aldri ha forstått hverandre. Se på skriften til Maya og Egypt. Det er bare å begynne å ramse opp tegn for samme ord. Ingen av de vil ligne. Språket var også like forskjellig.

Napoleon fant bl.a. Rosetta-steinen. Der en historie står på gresk på den ene halvsiden (noe vi kunne fra før). På den andre halvsiden står den med hiroglyfer på egyptisk. Det er fra denne steinen, vi har lært å tyde hiroglyfer. Har dette hjulpet oss i Sør-Amerika og Asia? Nei! Det er deler av Mayaspråket den dag i dag, vi ikke forstår.





Kanskje at du finner vinkelen på solen eller solen er på et gitt sted enkelte datoer (vinter- eller sommersolverv, men høst- og vårjevndøgn kan også være mulig). Men det store astronomiske bildet? Nei! Men Mayaene og Inkaene var ganske flinke astronomer.


Mennesket var ikke nevneverdig dummere før (altså vi kan kalle det IQ). Men det som utgjør den enorme forskjellen, er at de fleste kan lese og skrive og fødselen av den vitenskapelige metode.
Som har gitt mange mere enn nok mat, og uhyre mye teknologi for mye mindre arbeidsinnsats.

Lenge føre dette så gikk de flestes energi med til, å skaffe mat så en overlevde noen døgn til et år til.
En skal ikke mere enn litt over 100 år tilbake, før hungersnød kunne være faktum for mange.
Egentlig behøver man ikke lenger tilbake enn 1940-1945. Da ganske mange levde på kokte poteter og sild. Men det er sjeldent folkehelsa har vært så bra, som akkurat da (ekstremt lite hjerte og karrsykdommer).

Men bare for å nevne det. Jeg vet om tilfeller, der grupper av mennesker i bygder vandret milevis til mere jorbrukssteder med bedre jord. Det var ikke så mye korn og snadder der de kom heller. Men de spiste røtter av kveke. Disse røttene er rike på karbohydrater, men er tynne og treene. Tror heller ikke de smaker godt. Men det var mye mere næring der, enn det var i furu- og bjørkebark. Som var alternativet. Dette her var på 1800-tallet.

Så takk vitenskapen, for at vi har det så godt som i dag!